Psykisk helse er et synlig problem blant den yngre generasjonen.

Psykisk helse har alltid vært til stede i samfunnet, men nå har det blitt et synlig problem blant den yngre generasjonen. Dette kom tydelig frem ved gjennomføringen av Ung i Trondheim-undersøkelsen i 2013, som viste at Trondheims ungdommer sliter på noen områder innenfor psykisk helse mer enn på landsbasis. Er ikke tiden nå kommet for å gjøre noe med problemet? Hvis problemet fortsetter og ingen gjør noe med det, fører dette til et framtidig Trondheim med mange psykisk syke ungdommer.

Psykisk helse er definert av Store medisinske leksikon som et begrep som beskriver en persons sinnstilstand, men kan også ofte refereres til som en psykisk lidelse. En psykisk lidelse er en stor påkjenning for enhver person og det å være i utvikling gjør ikke en slik påkjenning mindre. En psykisk lidelse er forskjellig fra person til person, men mange glemmer at det kan være flerfoldige årsaker til en slik lidelse i et ungdomsliv.

Jeg er ingen professor, men som ungdom kan jeg si at i en vanlig ungdomsliv er det alltid en form for media i hverdagen. Som en konsekvens av medias bruk av «perfekte» mennesker øker dette ungdoms fokus på utseende og kjønnsidealer. Mange er enige med meg i at presset media skaper ikke er bra for ungdom som sliter psykisk. Det å bli konstant påminnet hvordan idealet skal være til enhver tid skaper åpenbart mye indre uro. Andre årsaker til dårlig psyke kan være familieproblematikk, bortgang av kjente og kjære eller ulykker en har vært en del av. Alle med sunn fornuft kan ha forståelse for disse årsakene. Som en følge av årsaken til psykisk lidelse, vil personen det har virkning på begynne å skylde på seg selv og få et bestemt stemningsleie uavhengig av situasjonene de opplever i hverdagen. I likhet med disse årsakene er D-vitamin mangel også en årsak til psykisk lidelse. Ifølge en artikkel skrevet av Dagensmedisin viser den at slik vitaminmangel gjør at en blir trøtt og får slapp muskelkraft. Hvordan skal da de voksne forvente at ting blir gjort når en ikke har krefter til det?

Til tross for at psykisk helse ikke er et nytt problem, men derimot et økende problem stiller jeg meg kritisk til tidligere planer for å gjøre noe med det. Som et resultat av nordmenns økende psykiske helseproblem ble St.meld.nr. 25 (1996–1997) skrevet. Denne stortingsmeldingen fastslår en tiårsplan som legger grunn for store forandringer innenfor psykiske helsetjenester, med utvikling av distriktspsykiatriske sentre. Disse sentrene skal ha et sterkt samarbeid med kommuner og psykiatriske sykehusavdelinger (regjeringen.no, 2014). Mange er enige med meg i at denne planen ikke har hatt noen stor innvirkning og det er ikke uten grunn. Planen la til grunn å forsterke utdanning av kvalifisert personell til å utøve psykisk helsetjeneste og forskning på psykisk helse.

Til sammen utgjorde denne planen langsiktige mål som gjorde at flest mulige skulle kunne mestre sin egen hverdag samt delta i samfunnet. Selv om dette er en velordnet plan er det få som kjenner til virkningen den skal ha og dette taler sterkt for seg selv. For det første, svarte sju prosent av ungdommene i Ung i Trondheim-undersøkelsen, at de ikke har gode tilrettelagte tilbud ved sin skole. Dette burde ikke vært tilfelle overhodet. Skal vi bare la dette fortsette? På en annen side viser undersøkelsen at fem prosent av elevene i ungdomsskolen som får tilgang til skolehelsetjenesten bruker den i forbindelse med en familiesituasjon, trivsel og vennskap hvilket oppfyller skolehelsetjenestens formål. Selv om dette er tilfelle har dette vært en tiårsperiode som resulterte i mindre handling og resultat enn først antatt. Kanskje er det derfor tilbudene for de psykisk syke fortsatt ikke har den standarden de burde ha?

Ungdom med psykiske lidelser eller som har havnet i en tung situasjon trenger hjelp. Problemet er at de som er ansvarlige for å tilrettelegge gode tilbud slik at ungdommene får den hjelpen de trenger ikke er til stede. Disse tilbudene inkluderer rådgivertjenesten og helsesøstertilbudet ved skolene. Slik undersøkelsen viser opplever mange elever helsesøstertilbudet ved sin skole som fraværende, selv om realiteten er en annen. I en artikkel publisert av VG 21. april 2014, viste de til urovekkende tall om status i trondheimsskolene. Det er kun én helsesøster for 750 elever i ungdomsskolen, og på de videregående skolene er det kun én helsesøster for 1200 elever. Dette holder ikke mål! En helsesøster har ikke mulighet til å følge opp så mange elever når hun er så lite tilgjengelig. Ikke alle elever trenger å besøke helsesøsteren, men for dem som har behov for det, er det viktig at helsesøsteren er til stede. I tillegg er det mangel på helsesøstre i kommunen og derfor er det ofte slik at det er en helsesøster på to nærliggende skoler. Som en konsekvens av dette blir det ikke tid til å få hjelp hvis helsesøsteren ikke er på kontoret sitt. Alle er vel enige i at kommunen må prioritere å ansette flere helsesøstre i heltidsstillinger for å kunne løse et slikt problem.

Et annet tilbud som ikke er godt nok tilrettelagt er rådgivertjenesten. Rådgiverens hovedoppgave er å være til stede på skolen for å veilede ungdom både i forhold til sosialpedagogisk og utdannings/yrkes spørsmål. I nyhetene har rådgiverne vært i søkelyset fordi deres tjenester har mistet kvalitet. Når en elev trenger å snakke med rådgiveren sin må denne rådgiveren ha kompetanse nok til å gi gode og ikke minst riktig råd og veiledning. I tillegg må rådgiveren ansatt ved skolen ha tid til at elevene skal kunne oppsøke dem utenom ordinære besøk. Det er åpenbart at dette må endres på.

Jeg er en av svært få som har en skolerådgiver som bruker mer tid på alle oss elever enn hun egentlig skal. Men hva skjer når en ungdom ikke får rådført seg verken hjemme eller på skolen? Jo, en lever i uvisshet. Mange velger feil og tenker på tusen ting på en og samme tid. Alle med sunn fornuft må skjønne at det å la ungdommene ta viktige valg når de er usikre, ikke er en god løsning. De trenger råd fra noen med erfaring. Ungdommens bystyres ordfører, Mathea Pedersen, sa i et intervju med Byavisa 29. april 2014 at hun også ville ta i tak i det å styrke elevtjenesten: «…Det er for få helsesøstre og rådgivere i skolen. Det er dessverre vanlig at helsesøsteren ved skolen er til stede en gang annenhver uke. Det å måtte stå i kø for å få snakket med rådgiveren gjør at mange ikke får de rådene de trenger og velger derfor feil linje på videregående skole». Faktum er at en av fire elever dropper ut av videregående skole. Er det ikke på tide at noen fra høyere hold begynner å gjøre noe med dette?

Ung i Trondheim-undersøkelsen ble gjennomført ved alle ungdom- og videregående skoler høsten 2013. Denne undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år og dens mål er å kartlegge ungdommens levekår i byenes bydeler. Undersøkelsen stilte bl.a. spørsmål om helse og trivsel, skole og fritid og levekår. Ungdomsundersøkelsen viste at i likhet med øvrige nasjonale data, er Trondheims største utfordringer innenfor psykisk helse. Trondheimsungdommen er mindre fornøyd med sitt eget utseende enn i resten av landet, dette gjelder både elever på ungdom- og videregående skole. Utvilsomt må alle skjønne at dette er noe vi ikke kan la fortsette. Et annet svar fra undersøkelsen viste at ungdomsskoleelever i Trondheim plages av ensomhet mer enn på videregående skoler, og på landsbasis. Er det greit at ungdom skal føle seg så alene i et så vanskelig stadium i livet?

Jeg skjønte raskt da jeg ble medlem av Ungdommens bystyre at psykisk helse blant ungdom var et utbredt problem som ble satt høyt på dagsorden. Jeg mener at skolehelsetjenesten må forbedres for at antall psykisk syke ungdommer skal minskes og dette er noe jeg vet flere andre representanter også står for. Kan du som leser nå forstå hvorfor denne «usynlige» pesten som påvirker ungdommen ikke er greit? Vi må begynne å forstå at vi må forhindre at flere ungdommer blir rammet. Vi må ikke begynne med årsaken til lidelsen, men heller jobbe for å tilrettelegge tilbudene som forhindrer årsaken til lidelsen. I tillegg så må det å gis informasjon til foresatte og elever. Da, og bare da, vil problemet avta blant den unge generasjonen.

Hege Kristine Dahlen (15)

Vil du skrive til Snakk ut? Send ditt leserinnlegg til snakkut@adresseavisen.no eller en SMS med kodeord snakkut til 07200.