I disse dager blir det stadig vanligere at elever ved videregående skole velger å ta et av årene som utvekslingsstudent i utlandet. Selv var jeg en av dem, og hadde et fantastisk år som jeg aldri kommer til å glemme. Dessverre har jeg både hørt og lest såkalte «skrekkhistorier» hvor eleven kommer hjem før tiden eller etter fullendt år og sitter igjen med en dårlig opplevelse. Jeg kan ikke unngå å stille meg spørsmålet; Hvorfor er det sånn?
Mange forklarer det med organisasjoner som fraskriver seg ansvar og er ubehjelpelige. Det er viktig å huske på at elevene får tilknytning til to organisasjoner; én i Norge og en i landet de reiser til. Hvis det skulle skje noe er det organisasjonen i vertslandet som skal hjelpe til. Dersom dette ikke gir ønsket resultat blir den norske organisasjonen kontaktet. Det er også tydelig at foreldre spiller inn. Kanskje er det bekymrede mødre som forestiller seg en ulidelig situasjon, men som ikke har oversikt over det hele da kontakten til ungdommen oftest er mailer uten kroppsspråk og opphengte Skype-samtaler. Selvfølgelig er noen tilfeller vanskeligere enn andre, og da blir det trasig for alle involverte. For meg er det forferdelig å tenke på.
Året mitt var nemlig ubeskrivelig herlig. Jeg hadde en fin skole, venner (få, men nære), og en vertsfamilie man ikke kunne unngå å være lykkelig sammen med. Jeg skulle så inderlig ønske at alle fremtidige utvekslingsstudenter får et like fint år som meg! Men det jeg tror er aller viktigst da, er det rådet jeg fikk fra en jente som reiste til USA året før meg; Skriv i søknaden at du er åpen for alt. Og når det er gjort, vær åpen for alt. Ikke ha noen forventninger. Da jeg hørte dette gjorde jeg alt jeg kunne for å ikke tenke på utveksling hele sommeren før jeg dro. Man vet uansett at man skal reise, og det dummeste man gjør er å fore-stille seg et herskapshus ved stranden i California, college-fester som man har sett på film og et år i feriemodus. Sånn er det ikke. Det er et år med skole, nye mennesker og en ny kultur. Derfor er det umulig å være borte i ti måneder uten et eneste problem. Enten det er hjemlengsel, språkproblem, vanskelig å finne seg til rette, hva som helst. Det som betyr noe er innstillingen man har!
Hvis man går inn for å være positiv og ta utfordringer på strak arm, så er det mye bedre enn å gruble på ting på forhånd. Med en slik holdning vil jeg påstå at det bli mye enklere. Et utvekslingsår handler om å bli kjent med seg selv og grensene sine, og det handler om å utnytte hver eneste dag. For gjett hva? Ti måneder går fortere enn man aner. I hvert fall i en slik situasjon. Og da håper jeg at den som dro sitter igjen med opp-levelser, bilder og langvarige bekjentskap som fortsatt får deg til å smile ti år senere.
Til dere som har vært på utveksling – jeg håper dere brukte tiden godt. Til dere som skal reise – vær åpen for en annerledes tilværelse, og lykke til! Og til deg som enda er usikker – du kommer ikke til å angre. Det er i hvert fall det beste valget jeg noensinne har tatt.
Therese F. Lysheim (19)
Vil du skrive til Snakk ut? Send innlegget ditt på mail til snakkut@adresseavisen.no eller en SMS med kodeord snakkut til 07200.