Luringene vil bli lærere

På Gløshaugen går en gjeng studenter som ikke drømmer om fete jobber i Statoil, Telenor eller McKinsey. De skal ut i skolen og lære ungdom matte og fysikk.

Saken oppdateres.

Endelig en god nyhet om realfag og skolen: Lærerutdanning i realfag (LUR) på NTNU er blitt et så populært tilbud at studentene som tas opp har bedre snittkarakter enn studentene på sivilingeniørstudiet. I 2007 kommer det første kullet ut med mastergrad i realfag etter fem år.



Mange fordeler



- Lønn er ikke alt, mener Beate Valvik. -  Jeg vil ha en jobb jeg trives i, som kan kombineres med å ha et familieliv og som er ok betalt. Jeg ønsker ikke å sitte på et jobbintervju og høre en fyr spørre meg om jeg har tenkt å bli gravid de nærmeste årene. Som lærer kan vi gå rett ut i jobb, og slipper å sette av flere år til å jobbe seg opp til stillingen man ønsker. Og feriene da, de er jo helt Konge, sier Beate med et stort smil.



Medstudentene hennes ser heller ikke mørkt på lønnsutsiktene.



- Jeg fikk min første lønnsslipp i går, og den så fin ut den, sier Magne Søby som har jobbet vikartimer i ungdomsskolen.



Arbeidsmarkedet for lærere er tøft for tiden, men realfagstudentene regner med mulighetene vil bli gode. På lærerrommene rundt om i landet sitter mange gråhårede realfagslærere. Nesten halvparten går av om 5-7 år. Samtidig øker elevkullene, og det kommer krav om mer matteundervisning.



Vegard Sjøvik vil bli lærer fordi han har hatt så mange dårlige selv: - Det er mange på Gløshaugen som sliter med matematikken fordi de har for dårlig grunnlag fra videregående. Skolen trenger bedre lærere, mener Sjøvik.



Førsteklassingen er rene reklameplakaten for lærerstudiet:



- Jeg gleder meg til å gå på skolen hver dag, sier han med et bredt smil - selv om han var på eksamensfest natta i forveien og kom rett fra tacofrokost (!) til intervjuavtalen.



Hele gjengen skryter av det sosiale miljøet. Det forklares med at de er en liten sammensveiset gruppe - og at det er så mange jenter. Mens jenteandelen blant sivilingeniørstudentene på fakultetet er 15 prosent, er den 60 på lærerstudiet.



Studentene vil ikke være med på at studiet er slappere enn for sivilingeniør.



- Vi har mer teori og går i dybden. Ser på hvorfor ting er som de er, sivilingeniørene kan mer om småting, sier Beate.



Frynsegoder



Universitetene har prøvd forskjellige vrier for å stimulere studenter til å bli realfagslærere. Da NTNU tok opp de første studentene på LUR i 2003, ble de stappet fulle av vafler og pizza. Når de skulle til Dragvoll ble de sendt i drosje. Og vaflene så ut til å virke. Frafallet ble svært lite sammenlignet med sivilingeniørstudiet. I 2005 ble 36 studenter tatt opp, så langt har én sluttet. Selv om tallene ikke er skyhøye, er NTNUs størst i landet på femårig lærerutdanning i realfag, større enn ved Universitetet i Oslo.



Alle de fem studentene Adresseavisen møtte har kommet langveisfra til NTNU. De er helt klare på at Trondheim er best på realfag. Motivasjonen for å bli lærere er litt forskjellig. Noen av dem er åpne for at et fett tilbud fra næringslivet kan endre på planene. Fordi ingen har gått ut med ferdig utdanning enda, vet de ikke hvordan arbeidslivet vil vurdere dem.



(Foto: NILS H. TOLDNES)

Foto: NILS H. TOLDNES

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?