I dette intervjuet tar stortingsrepresentanten fra Sør-Trøndelag, som av mange er løftet frem som Sps kronprins, bladet fra munnen og fyrer av en bredside motdet han mener er en mislykket norsk innvandring – og integreringspolitikk. Ifølge den profilerte lederen av næringskomiteen har manglende norsk selvtillitført til misforstått snillisme og kulturrelativisme som har preget integreringspolitikken i flere tiår. Dette har igjen ført til Frps vekst, ifølge Borten Moe.
Borten Moe slår derfor et slag for et uttrykk hentet fra bestefar, tidligere statsminister Per Bortens, siste nyttårstale: Tenk norsk!
–For å lykkes i å ønske andre velkommen, må vi være trygge på vår egen kultur, historie og våre verdier. Problemet er at vi har altfor lite selvtillit på det norske. Dette har ført til en til dels mislykket integreringspolitikk. Først i dag står tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold på dagsordenen, dette har samfunnet sett gjennom fingrene med i 30 år. Her må skolen spille en viktig rolle, og her har vi mye å lære av USA. Der er forskjellene enda større, men likevel lykkes de bedre i integreringen – de har evnet å skape en felles identitet og et felles utgangspunkt til å utvikle samfunnet. Der henger muslimene opp amerikanske flagg i moskeene – de føler seg som amerikanere, sierBorten Moe.
–Hvilken rolle skal skolen spille?
–Vi må styrke dannelsen, og den beste måten å gjøre det på er å styrke historiefaget. I et samfunn som blir stadig mer flerkulturelt møter vi store utfordringer. Samtidig er sentrale holdepunkter som har preget norsk historie iårhundrer på vikende front – for eksempel verneplikten og statskirka. Derfor blir skolens rolle i historieformidlingen om grunnsteinene som binder oss sammen så uhyre viktig. Grunnloven er i ferd med å bli en vel bevart hemmelighet, og det er bekymringsfullt. Det er her våre grunnleggende verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet og maktfordelingsprinsippet er nedfelt – kunnskapen om dette må styrkes.
–Er ikke disse verdiene en selvfølge i Norge i dag?
–Å tro at dette er en selvfølge er den største feilen vi kan begå. Det er akkurat den typen holdninger som førte til at det ble laget konsentrasjonsleirer i Europa for ti år siden. Vår religionsfrihet og ytringsfrihet blir truet hver eneste dag.
–Av innvandrerne i Norge?
–Ja, de også. Se bare på hva som skjedde i kjølvannet av Muhammed-tegningene. Selvfølgelig skulle de bildene trykkes – det var ingenting å be om unnskyldning for. Akkurat da snudde Norges holdning til blasfemiparagrafen seg – den ble plutselig viktigere enn ytringsfriheten. Mange tenker at «vi har da ytringsfrihet og religionsfrihet», men hva betyr det? Dette er ingen naturgitt tilstand, disse verdiene er alltid truet.
–På hvilken måte trues de?
–Vi skal jo alle ha like rettigheter og muligheter, men det er altså først nå problemene med tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold i noen miljøer kommer på dagsorden. Det er også en stor andel av innvandrerne som ikke jobber og som er forsørget av trygdesystemet. Da har vi ikke maktet å kommunisere en annen viktig verdi, nemlig: Du har ansvar for ditt eget liv og det er ikke statens oppgave å forsørge deg – det får du jaggu klare sjøl.
–Men velferdsstaten er også grunnleggende i vårt samfunn?
–Ja, men det er også det gamle slagordet «Gjør din plikt og krev din rett». Hvis vi kommer dit at folk tenker at det er statens ansvar å ta vare på meg – da har vi tapt.
–Hvorfor tror du integreringen vil lykkes hvis vi tenker norsk?
–Det er ikke noe alternativ. Dette er Norge. Det fins ikke noe annet utgangspunkt enn vårt. Når det er sagt, så er jo verdiene som er nedfelt i Grunnloven en tro kopi av den franske og amerikanske.
–Men handler ikke integrering også om en miks av ulike verdier?
–Jo, men det må ligge noe i bunnen. Skal vi lære hvorfor det er så bra å ikke hareligionsfrihet? Men det er klart at vi i Norge har aldri låst oss inne og det skal vi ikke gjøre. Vi har vår plass i verden.
–Når så mange kulturer er samlet, kan ikke et så sterkt fokus på det norske skape ytterligere avstand og konflikt?
–Nei. Mer norsk historie i skolen betyr ikke at vi skal gi ungene en parademarsj i norske vikinger og nasjonalisme. Vi skal samles om et felles utgangspunkt for å bygge gode samfunn i framtida. Dette må alle respektere. Mulla Krekar – og flere med han – kjemper mot dette hver eneste dag.
–Er det andre ting enn tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som må frem i lyset?
–I hijab-debatten var det noen innvandrermiljøer som viste sin holdning til oss.De sa det var deres fordømte rett til å bruke hijab med politiuniformen og at det var uanstendig å ikke gjøre det. Da sier de indirekte at de som ikke bruker det, er uanstendige. Det er det ikke greit å mene.
–Du sier at vi ikke har selvtillit på det norske. Flere vil mene at vi sliter med det motsatte – sterk selvhevdelse?
–Det er fordi man er livredd for å bli stemplet som brune nasjonalister og satt i bås med NS og Hitler-jugend. Det er nettopp derfor vi må ta denne debatten, så får vi sortere begrepsbruken etter hvert.
–Du er ikke redd for å få brunstempel?
–Nei, jeg føler meg ikke spesielt brun! Og jeg synes ikke mitt budskap målbærer det. Et typisk utslag av denne frykten er det årlige journalistspørsmålet til stortingspresidenten hver 17. mai: «Kan ikke barnetoget på Karl Johan være et uttrykk for nasjonal sjåvinisme og virke støtende på andre?» Unger som spiser is og roper hurra?! Hva er det sammenlignet med Putin i Russland som ruller frem atomrakettene sine, samtidig som han sier at hvis dere ikke gjør som vi sier, så utsletter vi dere?
