- Vi har tatt vare på dem i 14 dager, sier Christina Knutsen (21), som nå har tatt vare på 16 katter siden hun først begynte i fjor som «fostermor» for Dyrebeskyttelsen.

Hos seg har hun boende fire katteunger og moren deres. Ungene er nå rundt åtte uker gamle. Fra de blir tolv uker vil Dyrebeskyttelsen begynne arbeidet med å finne en familie for dem. Inntil da læres de opp til å bli komfortable med mennesker igjen.

- Jeg gir dem først ro slik at de venner seg til å være i leiligheten. Etter hvert kan jeg begynne å leke med dem, helst med lange leker. Da får kattungene mer avstand til deg, og blir ikke så redde, forteller Knutsen.

LES OGSÅ: Sommeren er høysesong for dumping av kjæledyr. Men det kan koste deg opp til 17 000 kroner om du lar pus være hjemme alene i ferien

- Har ikke kapasitet

- Tragedien er at de blir vanskeligere å venne til mennesker jo lenger de er utendørs, derfor er det så viktig at folk gir beskjed tidlig, sier Hege Wensell, som er leder i Dyrebeskyttelsen i Sør-Trøndelag.

Dyrebeskyttelsen tok i fjor inn om lag 200 katter, 16 ble gjenforent med eierne. Pågangen er minst like stor i år. På den mest kjente siden for bortkomne dyr, Dyrebar.no, ligger det om lag 100 annonser for funnede katter i Trøndelag.

- Vi har for øyeblikket flere bekymringsmeldinger om antatt hjemløse katter, men vi har ikke plass til å ta dem inn. Dyrebeskyttelsen er frivillig drevet, og mange av våre frivillige har reist på ferie. Også Foreningen for omplassering av dyr i Trondheim (FOD) og Bakgårdskatt oppgir at de ikke har mulighet til å ta inn alle.

- Det er mye kattemødre og -unger som trenger omsorg, sier Kirsti Wangberg, leder for FOD, som utdyper at mange studenter er bortreist, en gruppe med tradisjonelt mange fosterforeldre, noe som gjør situasjonen enda vanskeligere.

«Gis bort» har skylda

- At mange gir katteungene gratis bort gjør at det er mange impulsanskaffelser. Da blir det for enkelte høyere terskel for å gi dem id-merking, kastrering og vaksinering, sier Wensell.

Også Bente Johanne Værnes i Bakgårdskatt er enig i viktigheten disse tiltakene.

- Da hadde problemet med eierløse katter som lever et svært vanskelig liv, med slåssing, sår, sykdom, matmangel, og til slutt en pinefull død vært løst, skriver Værnes, på epost til Adresseavisen.

Ifølge Wensell er det tanken om at kattene er «kostnadsfrie» som gjør at det eierne tar for lett på dem.

- Norsk huskatt er ikke laget for å bo ute. Det er selvstendige dyr, men de er vant med omsorg fra mennesker og må ha daglig tilsyn.

Politiet: – Vi har kapasitet til å etterforske

Siden mars har dyrekrimgruppen registrert 69 hendelser om kjæledyr i Sør-Trøndelag. Ifølge Alf Rune Nilsen, prosjektleder for dyrekrimgruppen ved Sentrum Politistasjon, pågår det også flere etterforskninger på mislighold av kjæledyr.

Gjennom at publikum varsler om bortkomne dyr kan politiet og Mattilsynet straffeforfølge de verste tilfellene, eller gi bøter.

- Jevnt over går omplasseringen ganske bra, men det er vanskeligst midt på sommeren, sier Wensell, som forteller at de klarer å adoptere bort alle dyrene etter hvert.

I hybelen til Knutsen lekesloss to av kattungene.

- Det var ikke før i går ungene turte å komme opp i senga, sier Knutsen smilende med en sort kattunge i armen.

Fostermor: – Jeg har aldri vært så interessert i katter, men i fjor kom jeg over en annonse fra Dyrebeskyttelsen. Da fikk jeg innsyn i hvor mange katter som trenger hjelp, sier Christina Knutsen, som nå har vært «fostermor» for 16 katter. Foto: Christine Schefte, Adresseavisen
Hos fosterfamilie: Christina Knutsen (til høyre) er fostermor for en kattemor med fire unger. Hege Wensell er leder i Dyrebeskyttelsen i Sør-Trøndelag. Foto: Christine Schefte, Adresseavisen
Kattungene: De fire kattungene er åtte uker gamle. Foto: Christine Schefte, Adresseavisen