Årets Olavsfestdager kommer til å gå med overskudd. Festivaldirektøren er også opptatt av at det kunsteriske regnskapet går i pluss. Hun vil ikke øke festivalens volum, men styrke kvaliteten.
Endret: 06.08.2009 kl. 11:03
–Volum er ikke noe suksesskriterium. Ingen kan spise seg mer enn mett – det har gyldighet også i forhold til festivaler. Olavsfestdagene er mer enn lang nok. Dette var den første av de fem festivalene jeg er ansatt for. Nå skal vi legge en strategi for de fire neste; vi skal satse offensivt framover, med kvalitet og visjoner. Olavsfestdagene ligger slett ikke på sotteseng, sier Randi Wenche Haugen «dagen derpå».
–Hva tenkte du da du våknet onsdag morgen; første dag etter dine første Olavsfestdager som direktør?
–At jeg måtte rekke nrk-studio til klokka 07.00. Jeg har nok ikke landet helt ennå. Det siger vel inn etter hvert. Men jeg kjenner på en dyp tilfredsstillelse over en vellykket festival og at den kunstneriske profilen ble så godt tatt i mot, sier Haugen. Hun kan knapt bevege seg utendørs uten å bli stoppet og takket av folk; de fleste av dem helt ukjente for henne.
–Kjempehyggelig at de spontant uttrykker glede over festivalopplevelser de har hatt. Det er jo for publikum vi gjør dette, sier Haugen. Når hun i tillegg har fått mange positive reaksjoner fra tungt, faglig hold og entusiastiske tilbakemeldinger fra artister/musikere, er det enda lettere å stole på sin egen magefølelse som også sier at det kunstneriske har holdt godt mål.
Har snudd
–I år er det naturlig nok litt ekstra interesse knyttet til økonomien?
–Vi har solgt 34500 billetter (fribilletter og akkrediteringer kommer i tillegg), det er 1500 over budsjett. Samtidig har vi pådratt oss noen kostnader gjennom et par ekstrakonserter, sykdom og avlysning av et par-tre arrangement. Når for eksempel Garden ikke kommer, er det direkte tapte inntekter for oss. Når regnvær bråstanser salget til konserten med Ten Tenors i Borggråden, utgjør det fort tre-firehundre tusen kroner, påpeker direktøren. Det vil ta litt tid før alle tall er på bordet, men årets festivalregnskap kommer til å gå i pluss, garanterer hun.
–Ja, det vet jeg. Akkurat hvor vi havner i forhold til målsettingen om et overskudd på 1,5 millioner tør jeg ikke si. Det kan bli litt over eller under. En bra snuoperasjon er det uansett, sier Haugen. Også fra kirken har hun positive tall og tilbakemeldinger. Gudstjenester og kirkelige arrangement har trukket 9500; Olavsvaka og Olsokhøymessen hadde merkbart mer folk enn tidligere.
–Jeg setter særlig pris på at miljøet rundt Vår Frue kirke er takknemlige for at kirken er festivalarena og for at Vår Frues spesielle profil og identitet ble tatt hensyn til i programmeringen. Det er en kirke med lav terskel og høy port; det er ikke tilfeldig at arrangementene der gikk under hovedtemaet «Engler, skurker og vanlig folk», sier Haugen. Dette er et av grepene og beholdningene fra årets festival som hun ønsker å utvikle videre. Hun tror ellers at årets festival gir et bra utgangspunkt for å vurdere hvor mange publikummere Olavsfestdagene realistisk kan regne med.
Nær maksimal energi
–Det kunstneriske regnskapet er også positivt?
–Jeg rakk naturlig nok ikke over alt, men fikk med meg ganske mye. På mange konserter var vi opp mot maksimal energi mellom artister og publikum, mener Haugen.
Hun nevner fem eksempler på konserter som fikk fram noe av det Olavsfestdagene virkelig vil stå for; Dagsland-konsertene i Nidarosdomen, Tangueros del Norte med Juan Jose Mosalini i Frimurerlogen, hele kammerprogrammet, Otto Nilsen-konserten «En grønnmalt benk – i Rio?» med gitaristen Tom Lund på teaterets Gamle Scene, og ikke minst «Verkstøy» på Ytre Kongsgård hvor Luftforsvarets Musikkorps opptrådte i noe ganske annet enn streng militær setting sammen med Cirka teater.
–Slikt synes vi virkelig er morsomt; å skru sammen overraskende element på passende arenaer slik at det blir nyskapende. Det er det vi mener med unike opplevelser på unike arenaer. Dagsland med Kleive, Lew Solhoff og Snowy White ville vært flott i Olavshallen også, men det er klart at den konserten måtte spilles i Nidarosdomen, sier Haugen.
–Hva er den viktigste lærdommen av årets festival og dine første Olavsfestdager?
–Den får vi trekke etter hvert. Vi skal ha en skikkelig evaluering av hvert prosjekt, og foreta en grundig analyse og drøftelse av årets festival. Fikk festivalen den rette formen for å nå målene våre? Var det for mange arrangement? Konkurrerte vi oss med oss selv? Og selv om ting gikk bra, har vi klart mye å gå på i forhold til organisering, drifting og planlegging, mener Haugen.
Lovpriser staben
Personlig har Haugen også lært grenseløst mye. Jeg har fått utfordringer dette året på felt jeg aldri har forestilt meg; jeg har lært om styrker og svakheter i meg selv og organisasjonen, sier direktøren. Samtidig lovpriser hun staben for innsats og holdninger.
–Det blir jo fort mye fokus på direktøren, men å lage festival er sannelig ikke noe enmannsshow. Dette er lagarbeid. Jeg må særlig nevne Jens Storli; han har vært like sentral i programmeringen og planleggingen av det kunstneriske innholdet som meg. Men hele staben har gjort en strålende jobb. De har stått last og brast. Jeg har krevd mye av meg selv, men også av dem. Mange er slitne nå, etter å ha stått på langt i overkant av hva det er lov å forvente. Vi har gjort erfaringer sammen dette året som virker både motiverende og helende med tanke på jobben som fortsatt venter, mener Haugen som gledet seg til å takke stab, frivillige, styre og andre involverte – til sammen omkring 300 mennesker som skulle samles til avslutningsfest onsdag kveld.
