Olavsfestdagene fikk et sterkt nachspiel. Mathias Eick sørget for en spenstig avslutning på høyt, internasjonalt nivå.
Endret: 06.08.2009 kl. 13:42
MATHIAS EICK QUARTET
Olavsfestdagene, Britannia Hall tirsdag kveld
Mange publikummere var nok mest innstilt på å lene seg tilbake og fordøye fine, musikalske inntrykk gjennom en lang uke da klokka nærmet seg midnatt på festivalens siste dag. Da kom Mathias Eick og ga dem et spark i baken.
Det var ikke et spark i fysisk forstand. Eick har nettopp amputert en tå og går på krykker. Med et humoristisk ordspill på Jens Bjørneboes pornografiske roman, fortalte han publikum at han er «uten en tå». Men en liten fysisk mangel gjør ingenting. Musikalsk sett ga han publikum et overraskende kick i Britannia Hall.
Den uhyre allsidige trompetisten, komponisten og multiinstrumentalisten har hatt en bemerkelsesverdig karriere de siste årene. Etter at han gikk ut fra jazzlinja i Trondheim, ble han i 2007 kåret til verdens beste jazzmusiker under 30 år. Deretter utga han sitt første soloalbum på det prestisjetunge selskapet ECM og fikk et stort stipend under årets Bylarm. I Britannia Hall viste han at all anerkjennelsen er svært fortjent.
Debutalbumet «The Door» klang fint og solid, men var overraskende streit. I Britannia Hall bød Eick og hans glimrende medmusikanter på atskillig større spennvidde, samtidig som de kastet seg ut på dypt vann og tok sjanser med dristige improvisasjoner.
Eick er en trompetist som i større grad enn de fleste av sine kolleger klarer å kombinere ulike egenskaper. I det ene øyeblikket kan han spille lyriske, vakre og dempede partier før han eksploderer i energiske partier som låner elementer både fra rock og frijazz. Denne sjeldne dynamikken gjør at han ikke kjeder sitt publikum et sekund. Han gjør alltid noe uventet, samtidig som han også spiller så melodiøst at han får bred appell.
Selv om Eick er den store stjernen i bandet, gir han god plass til sine medmusikanter. Anders Ulvo er en tangentmann med mange overraskelser å by på, Audun Erlien på bass og Torstein Lofthus på trommer er en fleksibel og bunnsolid rytmeseksjon, og de leverer et samspill mange norske jazzkvartetter kan misunne dem.
De spilte mange av låtene fra «The Door», men i mine ører klang de langt tøffere enn de gjør på plata. Fra åpningen med «December» via «Stavanger» og «October» til ekstranummeret «Porvoo» ble konserten en fornøyelse fra ende til annen. Det varierte fra dempede, intense trompettoner til energiutladninger som nådde mektige høyder. En bedre avslutning på årets Olavsfestdager er det vanskelig å tenke seg.
Sterk slutt Mathias Eick og hans kvartett sørget for en intens, velsdpilt og energisk avslutning på årets Olavsfestdager.
