Herre i cava-land

Spania står bak de fleste sprudlende dråper som konsumeres i Norge. Bruno Colomer Martí (bildet) er ansvarlig for produksjonen av cava hos Codorníu som laget vin alt i 1551.

Saken oppdateres.

Vinhuset og navnet Codorníu er en viktig del av Catalonias historie. Dagens Codorníu-hovedkvarter i cava-byen Sant Sadurní d'Anoia i Penedes sør for Barcelona besøkes årlig av 150 000 mennesker. Anlegget minner nesten om en vin-katedral med en endeløs rekke av vin-pilegrimer på besøk.

Første i Spania

Jaume Codorníu regnes som grunnlegger av Codorníu-dynastiet. En av de mest kjente flaskene med cava som familien produserer heter Jaume. En annen heter 1551.

Det er vel litt uklart hva slags vin Jaume laget i 1551. Det man vet er at en senere slektning, Joseph Raventos i Fatjó, i 1872 laget den første spanske musserende etter den franske champagne-metoden, med annengangsgjæring på flaske. Forskjellen var at Jospeh tok utgangspunkt i de lokale Penedes-druene Xarel-Lo, Perellada og Macabeo. Først i den senere tid har man tatt i bruk franske druer også i cava-land.

Raventos i dag

Merkenavnet Codorníu eksisterer fortsatt, drøyt 450 år etter at Jaume Codorníu laget familiens første vin. Generasjon på generasjon i direkte arverekkefølge er kommet med, selv om familien nå bærer etternavnet Raventos. Det er fordi Anna de Codorníu (også hun har en cava oppkalt etter seg) i 1659 giftet seg med Miguel Raventos.

I dag har Grupo Copdorníu, som omfatter totalt 10 vinhus over hele Spania, nærmere 400 aksjeeiere som alle er Raventos-etterkommere i ett eller annet ledd. Dagens generasjon er den 17. i rekken!

Mest kjent av alle i Ravntos-familien er Manuel Raventos som rundt 1890 bl.a. laget store reklamekampanjer over hele Europa for det som den gangen ble kalt «Champagne Cordorníu». Manuel var en visjonær mann som bygget for fremtiden. Det gjaldt både markedsføring og anlegg.

Cava-kjellerne er blant Europas største, og går fem etasjer under bakkenivå. Årlig selger Codorníu 43 millioner flasker cava, men i kjelleren kan det ligge 70-80 millioner flasker.

Hele måltidet

Ønologen Bruno Colomer Marti har ansvaret for 11 forskjellige cava-etiketter for Codorníu. En av hans siste lanseringer er en rosa cava, laget utelukkende på den røde Burgund- og Champagne-druen Pinot Noir.

–Det er en del av filosofien vår å lage prisgunstige viner, sier Bruno og skjenker opp den rimeligste som går under navnet Delapierre (ofte kalt «Døla-Per» her i Norge). Navnet er etter en fransk ønolog som kom til Codorníu for å lage musserende vin. Sammen med Bruno går jeg gjennom hele cava-porteføljen, og må la meg begeistre av kvalitetsnivået.

Bruno forteller at i Katalonia drikker man gjerne cava til hele måltidet. Det gjorde også hans kones oldemor, som ble hele 105 år gammel. Hennes motto var: «Lev lenger, drikk cava!».

–Yngre utgaver brukes som aperitif. De tørre (brut/seco) er utmerket til fisk og kjøtt, mener Bruno.

Pionerer

Codorníu-familien har alltid fremstått som pionerer. Jaume i 1551 var en. Anna de Codorníu en annen. I nyere tid (1984) har Codorníu utmerket seg ved å være det første cava-huset som begynte å bruke Chardonnay-druer, og nå nylig altså en 100% Pinot Noir.

–Vi er egentlig veldig tradisjonelle her, men vi stopper ikke utviklingen. Nå er det rundt 50% av cava-produsentene som har vinmarker med Chardonnay. Pinot Noir ble det offisielt tillatt å bruke først i 2007.

Grupo Codorníu har engasjert australske Arthur O'Connor som sjefsønolog. Han har fått inn en ny tankegang rundt vinmarkene som de to siste årene er nøye analysert og så kategorisert i fire forskjellige kvalitetskategorier.

–Nå velger vi først ut de beste vinmarkene, så de beste druene der. Det gir oss større muligheter til å «leke» med druene, for stadig å bli bedre, sier Bruno Colomer Martí som også har tanker om å introdusere en liten andel med eikelagret cava etter hvert.

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?