«Barnevern rekruttering til helvete»

De skulle få hjelp til å komme på rett kjøl. Men møtet med barnevernet gjorde bare vondt verre for de trønderske ungdommene. Det viser en ny rapport fra Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, BUS.

Saken oppdateres.

For flere av de trønderske ungdommene ble tiden på barnevernsinstitusjon på 90-tallet en inngangsport til alvorlig kriminalitet og rusmisbruk. Barn helt ned i 16-årsalderen dopet og prostituerte seg under oppholdet.

«Institusjonene har i liten grad bidratt til å stabilisere ungdommenes situasjon. Tvert imot har de for noen ungdommers vedkommende vært med på å øke problemutviklingene», konkluderer forskerne.

Ei jente oppsummerer sitt opphold slik:

«Barnevernet er en rekrutteringsplass til helvete, en opplæringsplass for rus». Det offentlige betaler opptil tre millioner kroner i året for å plassere et barn i slike institusjoner.

Dysset ned

Adresseavisen er kjent med at forskerne har møtt motstand fra barnevernet etter de oppsiktsvekkende funnene ble lagt frem. Dette er den første medieomtalen av selve undersøkelsen.



Rapporten «Barnevernsinstitusjonen: nødvendig men ikke god nok» er utarbeidet av forskerne Torill Tjelflaat, Geir Hyrve og Henrik Solhaug på oppdrag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.

- Tragedier

Den inneholder intervjuer med i alt 27 ungdommer fra Sør-Trøndelag som ble utskrevet fra barnevernsinstitusjoner i tidsrommet 1993-98. I tillegg har forskerne gjennomgått mappene til 71 ungdommer som ble bortplassert i samme periode.



Med egne ord forteller ungdommene om en oppvekst preget av fraværende foreldre, kriminalitet, rus, vold, seksuelle overgrep og psykiske problemer. For forskerne fortoner historiene seg som rene studier i elendighet og tragedier.

Derfor grep barnevernet inn. Opphold på institusjon skulle hjelpe dem tilbake til et normalt liv. Men slik gikk det ikke.

«Denne gangen var det ikke foreldrene som svek dem, men det offentlige hjelpeapparatet», konkluderer forskerne.

- Prostituerte seg

Barnevernsbarna kom til steder hvor det gjaldt å være den tøffeste i gjengen. Dagene var preget av bråk, slåssing og kjeftbruk.



I tillegg kunne de uten problemer ruse seg under oppholdet. En ungdom ble tilbudt alkohol av en ansatt før han var 18 år. En annen ungdom forteller at en ansatt møtte ruset på jobb. Og flere forteller at de fikk sin rusdebut nettopp på barnevernsinstitusjon:

«Det var et vendepunkt. Før oppholdet var jeg imot rus, men jeg lærte meg å ruse meg der. Nesten alle som bodde der ruset seg, og noen var prostituerte», forteller ei jente.

Grep ikke inn

En annen ungdom legger til:



«Det var for fritt. Jeg hadde en hel kasse øl på rommet mitt uten at noen sa noe. Det kunne være fester på huset med masse drikkevarer». De ansatte hadde ikke kompetanse eller mot til å stoppe misbruket, mener forskerne.

«Å konfrontere ungdommene med dette vil kunne føre til ubehagelige konflikter. Det var kanskje lettere å la problematikken ligge for å opprettholde freden?» spør forskerne retorisk.

Utagerende oppførsel

De fleste ungdommene hadde problemer med utagerende oppførsel før de havnet på barnevernsinstitusjon. De ansatte svarte med å sette hardt mot hardt.



Ifølge ungdommene brukte personalet psykisk og fysisk makt på en brutal måte.

«En av de ansatte tok kvelertak på meg. Jeg besvimte og falt i bakken og ble sendt til lege i sykebil», forteller en av deltakerne i undersøkelsen.

Andre forteller om episoder hvor de ansatte krenket privatlivet deres.

Ei ung jente opplevde at bestyreren rev henne halvnaken ut av sengen fordi hun ikke stod opp i rett tid:

«Det var helt forferdelig, jeg rett og slett flippa ut», forteller hun.

Med hjelp av fem ansatte ble hun tvangsplassert i en spesialleilighet og nektet kontakt med andre enn personalet i to døgn.

«Jeg følte meg som i fengsel», legger hun til.

Forskerne stiller spørsmål om det er slik ungdom under offentlig ansvar skal behandles.

«Vi tør hevde at disse episodene viste at institusjonene ikke klarte å takle problemer knyttet til ungdom og vanskelige situasjoner på en god faglig måte, og at grenseoppgangen mellom de forsvarlige og uforsvarlige handlingene, kunne være svært uklar», heter det i rapporten.

Målet med institusjonsplasseringene var hele tiden å få ungdommene på rett kjøl. Slik gikk det ikke.

De fleste gikk inn og ut av barnevernsinstitusjoner hele ungdomstiden; nær halvparten hadde minst fem institusjonsopphold bak seg da de nådde myndighetsalder.

Havnet på «kjøret»

Flere år senere omtaler kun én av fem sin egen situasjon som «god» når de blir intervjuet av forskerne.



Noen hadde gått rett fra barnevern til harde rusmiljøer i Oslo, andre havnet i samboerforhold preget av rus, vold og misbruk. Noen av jentene fikk barn, som i enkelte tilfeller raskt ble tatt fra dem. Andre igjen havnet i psykiatriske behandlingsinstitusjoner.

- Ute av kontroll

«Det må være tillatt å stille spørsmål ved om institusjonene i barnevernet kun har fungert som oppbevaringsplasser for enkelte svært syke ungdommer inntil sosialtjenesten og/eller voksenpsykiatrien kunne overta», skriver forskergruppen.



Forskerne bak rapporten regnes som noen av landets fremste autoriteter på området.

De anbefaler imidlertid ikke å legge ned institusjonene, men kommer i stedet med en rekke tiltak for å forbedre det de omtaler som institusjoner «litt ute av kontroll».

- Det er viktig å presisere at noen ungdommer ble hjulpet av oppholdet på institusjon. Det var ikke institusjonene som ødela ungdommen. De greide derimot ikke å bøte på ungdommenes problemer fra en håpløs oppvekst, sier Tjelflaat.

Bedre oppfølging

De mener barnevernsinstitusjonene må heve sin kompetanse på rusproblematikk, og samarbeide bedre med andre spesialisttjenester.



De etterlyser videre bedre oppfølging av ungene, og at nye og anerkjente behandlingsmetoder tas i bruk.

I rapporten legger forskerne til:

«På en måte kan vi si at institusjonene fremstår i en tvetydig rolle i barnevernet. De er ikke ønskelige, samtidig som barnevernet er tvunget til å opprettholde dem fordi det alltid vil være et behov for å institusjonsplassere ungdom».

Forsker Torill Tjelflaat har sammen med to kolleger utarbeidet rapporten om barnevernet i Sør-Trøndelag. Foto: STEINAR FUGELSØY

Forsker Torill Tjelflaat har sammen med to kolleger utarbeidet rapporten om barnevernet i Sør-Trøndelag. Foto: STEINAR FUGELSØY

Gikk du glipp av disse?