SURNADAL: Alt så ut til å skjære seg for arrangørene av Kleivakveld
i friluft: Herborg Kråkevik hadde mista stemmen, ingen visste hvor
programleder Henning Sommerro var, og regnet hølja ned like før
start. To timer senere hadde Vårsøg-gjengen innkassert sin største
suksess med superprogram for rekordstort og begeistret publikum!
Publisert: 01.06.2001 kl. 23:36
Endret: 01.06.2001 kl. 23:36
Kleivakongen Hans Hyldbakk (103) tronet på podiet med
monarkens myndighet, bidro selv med resitasjon av et dikt han skrev
da han passerte hundre og hadde treffende kommentarer til all den
ros han etter hvert ble til del fra et imponerende artistoppbud.
Hans kontante karakterstikk fikk vi midtveis i programmet: De e'
ein ufærglømmele kveld ta her.
Hovedpersonen Hans er selv den som bidrar til at en slik
vårkveld på Keiva blir uforglemmelig - også for publikum.
Rekordsalget av billetter på forhånd denne gangen (over 1000)
skyldtes nok delvis at mange ville oppleve Herborg Kråkevik i
aksjon, men hennes forfall førte til at bare tyve innløste
billettene, og nye kom til.
Henning på plass
Programmet ble på ingen måte reservepreget, trekkspillvirtuos
Berit Lillevold, trubadur Lars Hauge, sanger Unni Boksasp og
musikerfamilien Larsen fra Surnadal holdt temperaturen oppe, og
hele arrangementet ble elegant klemt inn i et opphold mellom
regnbygene. Reserveløsningen ville ha vært å flytte til
Idrettshallen, men - som krumtapp i arrangementskomiteen Holger
Skei sier: «Der bli' de'kje Klævakveld, væt du!» Han medgir at
surnadalingene, som svært sjelden bringes ut av balanse, det meste
av fredagen var ganske stressa.
En viss uro skapte det også at Kleivakongens hoffkomponist
Henning Sommerro hadde oppholdt seg uvanlig lenge i Roma og det
uten å gi livstegn fra seg. Men rop på Sommerro, så kommer'n.
Henning dukket opp utpå ettermiddagen og undret seg over at folk
var litt oppskjørta: Det er da over to tima te' vi ska start!
Derfra gikk det flytende, og ingen snakket om at det var vanskelig
å synge istedenfor Kråkevik.
Stemningsfull arena
Kleivakveld nummer fem går inn i tradisjonen som et
kulturarrangement med stor spennvidde og sjelden intimitet. Alt
utspilles rundt husa hvor Hans Hyldbakk i mer enn femti år
residerte. Han minnes tida med både skjemt og alvor, men blir ikke
sentimental. En av hans rådgivere pakker pleddet godt rundt ham på
podiet og spør bekymret: E' det kaldt åt de' Hans? Og får til svar:
: E' e' liksæl om e' frysihel oppå KlævenHvorfor skal vi ha
bekymringer, når vi kan oppleve slike stunder, undres Kleivakongen.
Et utvalg Hyldbakk-dikt presenteres på uforlignelig vis av
kulturministeren i Kleivakongens råd, Alf Ramsøy, som forteller at
utvalget er gjort i samråd med forfatteren. Som bl.a. ønsker
framført «Sveinkallsukk», for å minnes at han tidlig i sitt
forfatterskap satte seg som mål å dø ugift. Selv om han daglig
omgis av kvite engla på sykehjemmet, mener han å ligge bra an til å
greie det.
Dikterens ønske for utvalget var ellers at «de'kje vært at det
bli fær seriøst», og han fikk på anmodning høre det makabre «Gravøl
e' Mærradala». Det er skrevet under inspirasjon av at et
oppslagsverk fra 1954 inneholdt opplysning om at forfatter Hans
Hyldbakk døde i 1947. Han egen kommentar i den anledning var at
«det e' bra alt som e' unnagjort»!
En svært populært innslag var tildeling av Kleiva-prisen til
en annen lokalforfatter som har skrevet seg inn i nordmøringenes
hjerter, Jørgen Gravvold.
--
Henning Sommerro, Hans Hyldbakk og Alf Ramsøy bidro hver på sin
måte til å sikre at Kleivakvelden ble en suksess - mot mange
odds.
