Forskningsrapport:

Helseforetakene ga mer byråkrati

STJØRDAL: Staten overtok sykehusene i 2002. Det kom egne helseforetak - og masse byråkrati, ifølge ny forskning. I Helse Midt-Norge i Stjørdal har i dag 11 av 34 ansatte tittelen direktør eller sjef.

Saken oppdateres.

- Med sykehusreformen fikk vi en ny form for byråkratisering av Helse-Norge, sier Haldor Byrkjeflot, forsker ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen.

Han har ansvar for et forskningsprogram om ledelse og organisering i helsetjenesten.

- De regionale helseforetakene er jo et rent administrativt nivå. Med de lokale helseforetakene, under dem igjen, kom et nytt lag med direktører og sjefer. Hva slags effekt den nye ledelsesformen fikk er heller vanskelig å si, men vi ser i alle fall at de har veldig stor tro på ledelse i denne reformen, sier Byrkjeflot.

- Driver kostbart

Lars Erik Kjekshus, forsker for Sintef Helse ved Universitetet i Oslo, har nettopp avsluttet en rapport om sykehusenes interne organisasjon. Konklusjonen er klar:

- Jeg har sett på lederutviklingen fra 1999 til 2003, og i denne perioden har det blitt ett ekstra ledersjikt.

- Gir ekstra sjefer bedre ledelse? - Det er et godt og viktig spørsmål, jeg tror svaret er at det er varierende, mener Kjekshus.

Før statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2002, så var sykehusene underlagt fylkene.

Tore Sandvik, fylkesordfører i Sør-Trøndelag (Ap), ønsker seg ikke tilbake dit, men samtidig:

- De administrative utgiftene har skutt i taket etter at staten overtok. Staten driver kostbart. De sier de skal effektivisere offentlig sektor, men samtidig eksploderer antallet ansatte.

- Bør fylkene ta over igjen? - Nei, fylkene er for små. Vi kan ikke ha mange små sykehuseiere. Derfor er jeg for de fem helseforetakene, selv om jeg konstaterer at staten bruker mye mer penger enn hva fylket gjorde. Når Trøndelag og Nordmøre har blitt en stor region, kan vi ta sykehusdriften tilbake. sier Sandvik.

- Reinspikka tøv

Under Helse Midt-Norge ligger Helse Nord-Trøndelag. Her ansattes Arne Flaat som ny direktør 1. mai.

Om han blir en av allerede for mange direktører vil han ikke ha noen mening om.

- Nei, dette vil ikke jeg uttale meg om nå, før jeg får begynt i jobben, sier Flaat.

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Paul Hellandsvik, er derimot skarp i sitt motsvar.

- I vår region har i alle fall det stikk motsatte skjedd. Før hadde vi tre fylkeshelsekontor, mens nå ledes både Sør- og Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal fra Stjørdal. Det som har skjedd er tvert imot en avbyråkatisering, sier Hellandsvik.

- Jeg kunne skjønt kritikken hvis alle vi, her på kontoret i Stjørdal, hadde sittet og skrevet brev og rapporter. Men det gjør vi ikke. Alle er ute, på regionenes sykehus, og leder prosjekter. At det er mange direktører her er naturlig, for det er her vi skal være. At helseforetakene har ført til mer byråkratisering er reinspikka tøv, hevder Hellandsvik.

- Fylkesordføreren mener dere bruker mer penger på å administrere enn fylket gjorde? - Det er også helt feil. Det er derimot blitt en betydelig reduksjon. Det er i alle fall min antakelse, selv om vi ikke har sammenlignet ennå. Men det kommer en større evaluering av helsereformen i slutten av 2006. Jeg er sikker på at den vil si at det har blitt både billigere og mindre byråkrati. Vi er svært kostnadseffektiv. Mottoet vårt er «mer helse for hver krone». Det får vi til. Og det taler for seg!

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?