Helse-Norge er sjeftungt. Sykeshusdirektør Roar Arntzen ved St. Olavs Hospital medgir at det har blitt mer byråkrati.
Endret: 20.04.2005 kl. 07:50
I gårsdagens utgave av Adresseavisen hevdet forskere at norsk sykehusdrift har blitt mer byråkratisert etter helsereformen i 2002, da staten overtok spesialisthelsetjenestene fra fylkene.
Tre av ti er sjef
En undersøkelse Adresseavisen har gjort viser at av 187 ansatte i landets fem helseforetak er 60 personer enten direktør, sjef eller leder. Det vil si at 32 prosent av alle ansatte er en sjef.
I helseforetakene som ligger under Helse Midt-Norge er det til sammen 30 direktører, sjefer eller ledere, i tillegg kommer 65 avdelingsledere, enhetsledere eller klinikksjefer.
Helsebygg er mest topptung, her er hele 40 prosent av alle ansatte en sjef, det vil si 55 av 137 ansatte.
- Alt dokumenteres
På St. Olavs Hospital har ti ansatte sjefstittel.
- Administrerende direktør, Roar Arntzen, er dere for sjefstunge?
- Nei. Vi er i dag betydelig færre i ledelsen enn hva vi var før helsereformen og helseforetakene. Det var et direktørsjikt her som nå er borte. I dag er vi kun to direktører; økonomidirektøren og jeg. Til sammenligning var vi fem direktører før reformen. Vi har faktisk redusert et sjikt med ledere og i stedet knyttet oss tett opp mot fagmiljøene.
- Men dere har også andre sjefstitler?
- Ja, selvsagt har vi, for eksempel, både personalsjef og administrasjonssjef. Det er tross alt 8000 ansatte her, sier Arntzen.Selv om det har blitt færre sjefer på St.¿Olavs Hospital, medgir Arntzen at det har blitt mer byråkrati i sykehuskorridorene.
- Å drive helsevesenet har blitt svært administrativt krevende. De siste fem–seks årene har vi sett en detaljinnføring, hvor vi stadig har blitt pålagt nye oppgaver som krever administrasjon. Alt skal dokumenteres, og det har blitt mye administrativt rundt hver pasient som mange leger og sykepleiere syns er for tidkrevende, sier Arntzen.
Mer papirarbeid
Det samme viser forskning ved Rokkansentret ved Universitetet i Bergen, som jobber med et forskningsprogram om ledelse og organisering i helsetjenesten.
- Den nye tendensen, som ble forsterket av reformen, er at ledelse og kontroll over selve den profesjonsfaglige virksomheten har blitt viktigere. Det vil si at det er profesjonene som skal styres, mens man tidligere hadde et klarere skille mellom administrasjon på den ene siden og utøvelse av den faglige virksomheten; sykehusfaget, på den andre, sier Haldor Byrkjeflot, forsker og leder av programmet.
- Den nye tendensen er dermed en byråkratisering som kommer til uttrykk ved at det legges økt vekt på å dokumentere det man gjør, og sette pris på behandlingen. Aktiviteten skal synliggjøres på en måte som er fordelaktig for sykehuset, pasienten skal informeres for å kunne benytte det frie valg og staten må skaffe seg oversikt over hva hver krone i helsetjenestene brukes til. Dette krever mye av administrasjonen, sier Byrkjeflot.
