Før gikk arbeiderbevegelsen i 1. maitog for forandring. Nå går de for å forsvare.
Publisert: 29.04.2005 kl. 22:38
Endret: 29.04.2005 kl. 22:57
Endret: 29.04.2005 kl. 22:57
Må forsvare
Toget i Trondheim vil vaie av parolene: «Forsvar Arbeidsmiljøloven - Nei til 13 timers arbeidsdag» «Norsk lønn i Norge - Nei til sosial dumping» «Vern om velferdsstaten - Snu privatiseringen» Ingen av dem er «for», «ja» og «angrip». - Hovedparolene i årets 1. maitog har preg av en konservativ tenkning, sier professor Inger Bjørnhaug ved Høgskolen i Lillehammer. - Er vår tids radikale blitt vår tids konservative? - Situasjonen er blitt slik at de sakene som arbeiderbevegelsen har holdt i hevd er under angrep og må forvares. Dagens paroler er reaksjonære i den forstand at man går imot en utvikling som man mener ikke er god. Man sier nei og stopp! Men det er mer konservativt enn reaksjonært. Det man jo er opptatt av er i hovedsak å verne om det man allerede har kjempet fram, sier Bjørnhaug.Lønn mindre viktig
I 1970 var hovedparolen i 1. toget i Trondheim «Demokrati i hverdagen, i 1980 «Fred og frihet» og «Trygghet og arbeid». Krav om høyere lønn og bedre arbeids- og velferdsordninger har tradisjonelt preget 1. maiparolene. Men i år skal velferdsordningene vernes med paroler som begynner med forsvar, gjenreis og stans. Kun en av årets paroler omhandler lønn - ikke krav om høyere lønn, men at utenlandsk arbeidskraft skal ha norsk lønn. Ifølge Bjørnhaug er ikke lenger de tradisjonelt konservative lengre konservativ eller de radikale radikal på den samme måten vi er vant til å forstå det. Men LO-sekretær i Trondheim John-Peder Denstad vil ikke være med på at fagbevegelsen har blitt konservativ. - Den sittende regjering sier de vil modernisere og har sågar nedsatt en egen minister for dette. I virkeligheten vil de ha politikken tilbake til 1778 og Adam Smith sin markedsliberalisme, og det kan vel knapt kalles moderne, sier Denstad. For når fagbevegelsens rettigheter trues, går bevegelsen i angrep.Ta tilbake frihetsbegrepet
- Regjerningens såkalte moderniseringspolitikk er egentlig det samme som privatiseringspolitikk. Som ledd i denne politikken omskaper de innholdet i en rekke begreper. For eksempel begrepet frihet, som jo er et av hovedbegrepene i arbeiderbevegelsen, som nå brukes i skolepolitikken. Friskoler kaller regjeringen privatskolene. Ved å kalle dem friskoler får man folk til å se mer positivt på disse skolene, og når de private skolene er friskoler så er vel de offentlige skolene ufrie skoler. Språk er makt, og Arbeiderbevegelsen må nå reise seg opp, ta til motmæle og blant annet ta tilbake frihetsbegrepet, sier Denstad.
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.
Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
