Profilerte stillinger

Designerbabyer og grisehjerter?

Bioteknologi er forskning som dreier seg om å lage nye produkter ved å tilsette nye mikroorganismer. Foto: ROTHERMEL

Sorteringssamfunn og designerbabyer er noe av det kritikerne frykter mest når den forslagene til nye endringer i bioteknologiloven presenteres i dag.

Publisert: 26.01.2007 kl. 11:06
Endret: 26.01.2007 kl. 11:14
  • Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad vil i dag klokken 12.00 legge frem regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven på en pressekonferanse i Regjeringskvartalet.
  • adressa.no oppdaterer deg mens pressekonferansen pågår

Siden Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut sine endringsforslag for snart ti måneder siden, har debatten gått for fullt om hvilke etiske og samfunnsmessige konsekvenser vi kan få.

Det er spesielt to forandringer som er viktige, og ikke minst kontroversielle, i forslaget fra Regjeringen:

1. Stamcelleforskning og preimplantasjons- diagnostikk

Regjeringen ønsker å liberalisere forskning på overtallige befruktede egg, herunder stamcelleforskning, men hvor de velger å sette grensen får vi trolig avslørt i dag.

Ved alvorlige arvelige sykdommer åpnes det også for genetisk undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren.

Denne teknikken kalles preimplantasjonsdiagnostikk.

Det er allerede åpnet for dispensasjon i henhold til dette – som blant annet skjedde i Mehmet-saken.

Forskere har uttalt at dersom gentest av befruktede egg blir tillatt har Trondheim det beste fagmiljøet i Norge.

Hva er debatten rundt dette?

Motstanderne av dette frykter designerbabyer og sorteringssamfunn.

2. Dyreorganer i mennesker

I fjor høst kom også forslaget om å tillate såkalt xenotransplantasjon, der vev og organer fra dyr tranplanteres til mennesker.

Til tross for sterk motstand fra både Bioteknologinemda og Legeforeningen har regjeringen stilt seg positive til en lovendring på dette området.

Hvis lovforslaget om å liberalisere xenotransplantasjon får gjennomslag, vil Norge være blant de første landene i verden som tillater dette.

Hva er debatten rundt dette?

Motstanderne frykter at nye sykdommer og epidemier kan oppstå som følger av at deler fra dyr transplanteres til mennesker.

Dette punktet i bioteknologiloven er ekstra omstridt fordi forskningen på dette feltet ikke er kommet langt nok.

 

Skriv din kommentar

Tittel*

Kommentar

Fornavn *

Etternavn *

e-post *

Kallenavn (valgfritt)

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
- Det bør være lov å teste om befruktede egg er bærere av arvelige sykdommer, mener seksjons-lederne Ingrid Eftedal og Arne Sunde ved St. Olavs Hospital. De har tidligere sagt at dersom regjeringen går inn for en endring på dette, er Trondheim den byen som er best rustet for dette. Foto: Glen Musk
Sylvia Brustad legger i dag frem den nye bioteknologiloven. Foto: Åserud, Lise

Hva er bioteknologi?

Bioteknologi betegner tradisjonelt all bruk av levende organismer - planteceller, dyreceller og mikroorganismer - til å lage produkter som er nyttige og nødvendige for oss.

Selv om ordet bioteknologi er nytt, har menneskene i tusenvis av år bakt brød, brygget øl og ystet ost, alt ved hjelp av forskjellige mikroorganismer. Denne type bruk av bioteknologi er det ingen som stiller spørsmål ved.

Annerledes er det med moderne bioteknologi, hvor man benytter seg av organismer og prosesser basert på at arvestoffet er endret ved hjelp av genteknologi.

Moderne bioteknologi brukes ofte synonymt med genteknologi.

  • Eks. Genterapi på mennesker, gentester, stamcelleforskning, kunstig befruktning, kloning og xenotransplantasjon

I Norge reguleres moderne bioteknologi hovedsakelig ved to lover:

  1. Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven)
  2. Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m (bioteknologiloven)

(Kilde: Bioteknologinemnda)

Hva er bioteknologi?

Bioteknologi betegner tradisjonelt all bruk av levende organismer - planteceller, dyreceller og mikroorganismer - til å lage produkter som er nyttige og nødvendige for oss.

Selv om ordet bioteknologi er nytt, har menneskene i tusenvis av år bakt brød, brygget øl og ystet ost, alt ved hjelp av forskjellige mikroorganismer. Denne type bruk av bioteknologi er det ingen som stiller spørsmål ved.

Annerledes er det med moderne bioteknologi, hvor man benytter seg av organismer og prosesser basert på at arvestoffet er endret ved hjelp av genteknologi.

Moderne bioteknologi brukes ofte synonymt med genteknologi.

  • Eks. Genterapi på mennesker, gentester, stamcelleforskning, kunstig befruktning, kloning og xenotransplantasjon

I Norge reguleres moderne bioteknologi hovedsakelig ved to lover:

  1. Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven)
  2. Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m (bioteknologiloven)

(Kilde: Bioteknologinemnda)

- Er ikke vant til været

Se hvordan de spanske turistene har det om bord i cruiseskipet Empress. Se mer

 
 

Buss og personbil kolliderte

Ingen ble skadd, og trafikken går som normalt. Ingen personskader ved gamle KBS

 

- Jeg hadde ekstrem flaks

Flere med alvorlige skuddskader skal vitne i retten i dag. Les mer

Norwegian og Finnair samarbeider

Oslo (NTB): Norwegian har inngått et samarbeid med Finnair om trafikken i Europa. De kabinansatte i det finske selskapet frykter mange oppsigelser. Les mer

 

63-åring døde etter frontkollisjon på Romerike

Årnes (NTB): En 63 år gammel mann døde på Ullevål sykehus etter at han var involvert i en frontkollisjon i Nes kommune i Akershus mandag morgen. Les mer