Over to dager i Tromsø møtes forskerne til et felles symposium der ny kunnskap presenteres og prøves ut overfor internasjonale kolleger før de publiseres.

– I Tromsø skal vi gå gjennom hva vi har oppnådd etter 50 års samarbeid. Vi skal både se på hvordan metodikken har utviklet seg, og resultater som er oppnådd under forskningssamarbeidet, sier forskningsleder Harald Gjøsæter ved Havforskningsinstituttet til NTB.

Dødelighet

I en rikholdig meny finner vi blant annet en gjennomgang av norsk-russisk utveksling av ottolitter, eller ørestein fra torsk. Gjennomgangen av opptil 50 år gamle papirposer med otolitter viser at torsken er yngre når den blir kjønnsmoden i dag enn den var tidligere.

Det vil også bli lagt fram forskning som viser at kannibalisme sannsynligvis er den viktigste og mest variable årsaken til fiskedød blant ett til fire år gammel torsk.

Symposiet i Tromsø markerer et samarbeid som er helt spesielt. Gjennom så å si hele den kalde krigen og med svært varierende ytre omstendigheter har det utviklet seg et nært og robust samarbeid mellom norske og russiske havforskere.

Politiske konsekvenser

– Sammenliknet med andre samarbeidsformer som har utviklet seg senere mellom Norge og Russland, er det norsk-russiske havforskningssamarbeidet unikt. Suksessen skyldes nok langt på vei at dette har vært et rent faglig samarbeid. Det er mye lettere å komme fram til en felles forståelse på faglig grunnlag. Men havforskernes samarbeid gir også politiske konsekvenser, sier forskningsleder Geir Hønneland ved Fritjof Nansens Institutt til NTB.

Faglig plattform

Han publiserte i fjor jubileumsboka i anledning av 30-års markeringen til Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon. Kommisjonen ble opprettet i 1976 som følge av opprettelsen av økonomiske soner. Hønneland har fulgt kommisjonens arbeid med å fastsette kvoter i Barentshavet fra innsiden under to ukelange sesjoner.

– Havforskningen er grunnlaget for det som skjer i kommisjonen og blir ikke tatt lett på. Det er ikke slik at man fra norsk og russisk side ser likt på ting. Forskerne har ulike tradisjoner og litt ulik tilnærming, men de har brukt lang tid på å lære hverandre å kjenne, og har kommet fram til en viss faglig plattform, sier Hønneland.

Bekymret

For 50 år siden var det en felles bekymring for utviklingen i silde- og torskebestanden i Nord-Atlanteren som brakte forskerne fra det norske Havforskningsinstituttet og det russiske Murmansk-baserte PINRO sammen. Den gang var det fritt fiske på det åpne havet. Ingen forvaltningsråd kom fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES).

– I starten bar samarbeidet preg av at forskerne satt hver for seg og utvekslet erfaringer i felles møter. Fra 1965 endret dette seg. Da ble det aller første fellestoktet for å skaffe oversikt over årets gyting i Barentshavet gjennomført. I dag er disse nullårstoktene den lengste sammenhengende toktserien innen ICES, påpeker Gjøsæter.