– Jeg husker at jeg skrev en stil om tvangsinnleggelse. Jeg fikk karakteren fem. Men læreren spurte ikke om noe.
Endret: 15.12.2011 kl. 13:12
Ina Spinnangrs mor ble stadig tvangsinnlagt, utskrevet og syk på nytt.
I helga er det landsmøte i Venstre som avholdes i Trondheim. Ina Roll Spinnangr (28), er andrekandidat på Venstres liste i Trondheim. I fredagens utgave av Adresseavisen forteller hun åpenhjertig om en spesiell barndom som har bidratt sterkt til hennes politiske engasjement.
Mye ansvar
Ina Spinnangr og søsknene hadde mye ansvar. Uten at barnevernet noen gang snakket med dem.
– Det verste var bekymringen. Hvordan går det med mamma? Hva gjør hun nå? Mister hun jobben? Vennene som ikke fikk lov å besøke oss fordi moren vår var gal. Og alt det praktiske ansvaret i hverdagen.
Må tenke nytt
– Skulle du i dag ha ønsket at dere ba barnevernet om hjelp?
– Så lenge foreldrene frykter barnevernet, frykter barna barnevernet. Jeg skjønner at det ikke er mulig å få et feilfritt system. Men det må gå an å få det bedre enn i dag. Vi må ha et system der rusomsorg, psykiatri og barnevern kommuniserer med hverandre, og ikke er atskilt av murer med taushetsplikt som i dag. Der fagteam går inn i familiene og spør: Hva kan vi gjøre for å hjelpe dere? Hvis mamma hadde fått skikkelig hjelp, og vi, hadde det ikke vært noe problem. Problemet er at de du skal be om hjelp hos, samtidig skal ta avgjørelsen om du skal miste det du er aller mest glad i.
Hør historien til Ina i videoen øverst i artikkelen.
Avisen kan kjøpes digitalt her.
Diskuter denne saken
Innsendt av c a, 01.04.2011 21:47:44
De minste barna skal nå hentes ut av sine hjem,da det er enklere på en ansvarsfraskrivende måte å håndtere sakene på.
Som alle barn i vanskelige familieforhold ønsker seg, er å få den rette hjelpen familien behøver hjemme.. det er kun i de helt spesielle tilfeller at barn skal flyttes til et fosterhjem etc (sånn egentlig). Norsk barnevern bør kunne forbedres til familiens beste. I saker hvor barnet har så omfattende adferdsproblemer at hverken foreldre eller andre finner råd for barnet,blir barnet værende hos foreldre nettopp pga mangel på et styrket familiehjem som våger å ta barnet til seg..alternativet blir institusjon,noe heller ikke institusjonen ønsker av hensynet til bemanningen og de andre barna. Men i de mindre optimale sakene,glir lett inn i en omsorgsovertakelse for å løse saken og problematikken i det fortere, så neste sak kan starte. Tragisk for barnet er det uansett alder at livet skulle bli så uforutsigbart og skummelt sted å være..lille barn på jord..Innsendt av Henrik, 01.04.2011 17:54:32
Blant de glemte barn og unge, finnes det en gruppe som er enda mer glemt: pedofile ungdommer. En dag håper jeg de også blir sett.
Innsendt av Atina, 02.04.2011 01:22:41
seksuelle overgrep på barn er noe av det grusomste vi har i vårt samfunn- og med de verste ringvirkningene..de pedofiles gjerninger blir sett- som de grusomme forbrytelsene de er. De som har tendenser for å skade barn på en slik måte- burde bli sett ja- før det er for sent..
Innsendt av Henrik, 02.04.2011 14:46:40
Ja, jeg vet hvordan det var å være 14 og vite at jeg var pedofil. Var det noe sted å henvende seg? Nope.
Innsendt av musevisa, 01.04.2011 15:30:49
Det er heldigvis blitt lovpålagt at det skal være barneansvarlig helsepersonell i alle avdelinger, allerede pr 1.1.10 Dette for å få en oversikt over om pasienten har barn hjemme, hvem som er omsorgsperson etc. Om de trenger ytterligere hjelp så kan en yte dette - på lag med pasienten.
Loven er kommet, men det tar dessverre lang tid før alt kommer opp å går. Samarbeid helse og barnevern har fortsatt et stykke igjen. Barnevernet jobber for låst etter min erfaring, og henviser til taushetsplikt. Taushetsplikta kan være en forbannelse og.Store mørketall finnes dessverre blandt barn som har syke foreldre og ikke får hjelp. All ære til de som står på og som har kommet seg vidre.Innsendt av Terje Johansen, 01.04.2011 13:17:10
Det er sjelden en politiker tør stå åpent fram om hvordan det er å være pårørende til et nært familiemedlem med en psykisk lidelse. Ina Spinnangr fortjener ros for at hun gjør det. Det viktigste hun påpeker er at vi må få et system der rusomsorg, psykiatri og barnevern kommuniserer bedre med hverandre.
En stor svakhet er at hjelpeapparatet i alt for liten grad tar seg av familien som en helhet. Med andre ord: familieterapi må prioriteres høyere i de tilfelle hvor et familiemedlem har en alvorlig psykisk lidelse.Innsendt av Larry, 01.04.2011 11:28:35
En skulle tro hensikten er å vise at det finnes mennesker med livserfaring som stiller opp i politikken, all ære til de som tørr å stikke seg frem med slike historier. For min egen del vil jeg ha politikere med slik livserfaring, nå vet jeg at Venstre stiller opp med en slik kandidat.
Innsendt av Bård K, 01.04.2011 11:03:02
Jeg synes Adressas serie om oppvekstvilkår og dertil hørende barneskjebner er noe av det beste avisa har levert på lang tid.
Det er ofte riktig å anonymisere barneskjebner, for å beskytte dem. At avisa også skriver artikler om personer som fremstår med navn og ansikt, føler jeg er et viktig supplement for at offentligheten skal få muligheten til å bli kjent med ofrenes tanker, følelser og senere erfaringer. Hvorvidt personen er en politiker, byråkrat, vaskehjelp, næringslivsleder eller uføretrygdet er for meg saken uvedkommende.Jeg mistenker ikke Ina (eller noen av de andre Trondheimspolitikerne som har stått fram med private skjebnebeskrivelser) om å forsøke å slå politisk mynt på sin historie. At våre politikere har ulik bakgrunn og historier å fortelle, sier meg først og fremst at de er som folk flest; forskjellige på godt og vondt.Så tusen takk for at du tør å stå fram med din historie, Ina. Slike historier er viktige å få fortalt for å bryte tabu-bånd og skamfølelse.Innsendt av Solveig 18, 01.04.2011 09:18:19
Når en politiker åpner opp seg selv slik, før høstens kommunevalg, spør jeg meg selv, hva er hensikten?
Tilsynelatende formål:- Påpeke og vise at slike ting kan skje alle, også sjefer eller mennesker som har suksess.- Oppfordre voksne til å si i fra. Du som voksen, som medmenneske har et ansvar. Andre ting som oppnås:- Empati, sympati- Tenker at dette er en sterk partikvinne som tåler motgang. Hun klarte tross alt av problemer og motgang å reise seg opp. - Hun feller tårer. Hun er et menneske. Har opplevd mye til å være ung og er dermed rustet til å drive i politikken. - Skape blest rundt venstre og partikvinnen. Likevel, slike historier i denne serien,de glemte barna, er gjerne anonyme, eller viser mennesker som ikke har nytte av å bli mer kjent i media. Det er valgkamp til høsten. Hvorfor skal en halvkjent venstrepolitiker komme ut i media med sin bakgrunnshistorie dersom hun skal representere et parti?Jeg er ikke i mot serien de glemte barna og jeg ser det som viktig at slike problemer blir satt på dagsorden. Likevel, i en slik sammenheng, der det virker som at leseren skal snikvenstrefiseres ved å knytte et ubevisst bånd og få en sterkere tilknytning til venstre-toppen som bærer på en tapt barndom, virker dette på meg som noe som ikke hører hjemme i politikken. Spørsmålet jeg vil reise er, skal personskildringer av politikere som denne være hverdagen i norsk media? Dette gjelder ikke bare denne barnevernsaken og politikere. Stadig oftere blir media en arena for å skildre personkonflikter på jobb, ting som tidligere er naiv nok til å tro ville blitt tatt opp internt og ordnet opp i. Det er viktig at saker blir framstilt i media når det er ting som ikke fungerer i systemet, men hvorfor skulle hele Norge høre sladderet om Yssen og Valla? Er media blitt en formidler av alles “Min Kamp”?Hva er det som gjør at et slikt oppslag får førstesiden av en avis? At det er en sterk historie er ikke til å unngå. Det er viktig at de skjulte fortellingene får komme opp, og at alle i dagens Norge som befinner seg i tilsvarende situasjon oppfordres til å si i fra. Men. Vær så snill. Ikke la det gå over til sjangeren sladder og vandre inn i det private, for det finnes det nok av. Nordmenn trenger å lære fakta, vite hva politikk er, forstå spøkene til Knut Nærum. Fjerde statsmakt - use your power wisely!Innsendt av Petter Scratch, 01.04.2011 11:35:34
Nå er det verdt å nevne at Ina har talt de glemte barnas sak gjennom hele hennes liv, lenge før hun involverte seg i politikk. Det har vært tidligere innslag, seminarer, og til og med en dokumentar om hennes erfaringer.
Ina sine opplevelser med psykisk helsevesen er en av hovedgrunnene til at hun engasjerer seg politisk. Da er det også naturlig at det kommer klart frem hvordan hun ønsker å påvirke systemet.Innsendt av Sni Ka, 01.04.2011 10:51:41
Hensikten er sannsynligvis, i alle fall, todelt. Dette er utvilsomt en viktig sak, og noe hun selvsagt personlig brenner for. Personlige fortellinger vekker også folk, og gir de en større forståelse for temaet. I tillegg er det helt sikkert ikke uten en baktanke om å presentere seg selv som 2.kandidat for Venstre i Trondheim.
Personlig synes jeg dette er uproblematisk. Å begynne å dra inn Yssen/Valla og maktkamp mellom personer i denne sammenhengen synes jeg slett ikke er relevant, og egentlig er litt fornærmende mot Spinnangr som faktisk setter fokus på et tema som gjelder veldig mange.Innsendt av Ann Tove Buklev, 01.04.2011 10:45:37
Har det falt deg inn hva det koster slike mennesker å stå frem, gi slike problemstillinger et ansikt. En ting å få sin "sak" brettet ut i lokalsamfunnet der de fleste naboer vet om forholdene, som stilltiende lar det skure å gå, i frykt for å få ulemper selv.
Får håpe du får litt mer vett og forstand med årene, du har tydeligvis mye å hente der!Man blir politiker gjerne av to grunner, de som VIL GJØRE NOE, og de som VIL VÆRE NOE. Ina Spinnangr bruker her sin egen kompetanse på å gjøre noe, og det burde du ta av deg "sjalusihatten" for i stedet for å sitte som ei hakkehøne og kritisere henne! Det at du ikke en gang skriver under med fullt navn når du angriper så smakelig, sier det meste om de kvaliteter du selv besitter. Får håpe du aldri entrer et politikersete selv, for der har du tydeligvis lite å bidra med selv.
