Fra år 2000 frem til i dag er 42 offentlig oppnevnte omsorgspersoner dømt for overgrep.
Endret: 10.12.2011 kl. 07:22
Adresseavisen har foretatt en kartlegging av dommer der barnevernsbarn er blitt misbrukt i fosterhjem, avlastningshjem eller av støttekontakter oppnevnt av barnevernet.
Siden 2000 har 52 barn blitt grovt misbrukt mens barnevernet har hatt ansvaret for dem.
LES OGSÅ: Slik kartla vi overgrepene
Undersøkelsen gir en oversikt over fellende dommer der fornærmede har vært barn som har vært helt eller delvis under statens omsorg eller bistand. Den er det nærmeste vi kan komme i å gi et komplett bilde av hva barn er blitt utsatt for av straffbare, dømte handlinger utført av personer som det offentlige har utpekt. Norske myndigheter har selv ingen slik oversikt.
Manipulert og truet
Hver enkelt dom synliggjør de råeste overgrep i detalj. De viser frem overgripere som sterkt har manipulert og truet barn som i utgangspunktet var spesielt sårbare på grunn av sin vanskelige historie. I mange av dommene dokumenteres det manglende tilsyn og oppfølging fra barnevernet:
De forteller om et offentlig system som ikke nødvendigvis tar affære til tross for bekymringsmeldinger og varsling – heller ikke når barna selv forteller om vold.
Kun 60 dagers fengsel
Adresseavisens kartleggingsarbeid har også gitt en rystende innsikt i hva som skal til for å oppnå domfellelse. Gjennomgangen viser at straffene blir noe strengere i tråd med innskjerpingen de siste årene. Men så sent som i 2004 får fosterfaren til en psykisk utviklingshemmet elleve år gammel jente med en mental alder på fire år, kun 60 dagers fengsel for seksuelt misbruk.
LES OGSÅ: - Dagens ordning avdekker ikke overgrep
Mange av dommene viser at det lønner seg å innrømme forbrytelsen. Eksempelvis får støttekontakten som i tre år misbrukte en femårig gutt redusert straffen fra to til ett år fordi han tilsto.
Plassert hos overgripere
I to av dommene viser det seg at barnevernet har plassert barn hos personer som tidligere er dømt eller mistenkt for seksuelt misbruk av barn. Det foreligger også to dommer der barnevernet hadde valgt å ikke anmelde saken.
Der barna har fått erstatning, ligger beløpene stort sett på noen titusen kroner. Helt unntaksvis får barna tresifrede beløp. I fire av dommene er det også kvinnelige gjerningspersoner.
Historiene til 16 av barna er gjengitt under. Les om alle barna i dagens papirutgave av Adresseavisen. Kjøp den elektronisk her.
Årstallet viser når det falt dom i saken.
Jente, seks år, 2010
Jentas biologiske foreldre makter ikke å ta vare på henne, og frem til hun er fire år, bor hun hos sine alkoholiserte besteforeldre. Da jenta var fire år, ble hun påkjørt og havner på sykehus. Ingen kommer på besøk, og jenta blir derfor overført til et barnehjem. Som seksåring får hun endelig et fosterhjem – som blir beskrevet som «et hjem med god materiell standard og status». Kort tid etter starter fosterfar å «nusse» jenta, og det utvikler seg til kyssing og tungekyss. Da jenta er åtte-ni år gammel, utvikler overgrepene seg til beføling. Året hun fyller 14 blir hun for første gang voldtatt av fosterfaren i foreldrenes seng. Etterpå får hun 200 kroner. Det samme skjer, opp til flere ganger i uken, i syv år. Fosterfaren truer med at han kommer til å ta livet sitt foran resten av familien dersom hun forteller om overgrepene. Da de grove overgrepene blir anmeldt, mange år etter at hun har flyttet ut, nekter fosterfaren for alt – og får støtte av familien sin. Lagmannsretten fastslår at det gjennom jentas oppvekst har vært en lang rekke voldtekter, og at overgrepene fremstår som hensynsløs misbruk av en forsvarsløs person.
Straff: To års ubetinget fengsel og tre års betinget. Erstatning 250 000 kroner.
Jente, ti år, 2009
Barnevernet kommer inn i livet til jenta da hun er to år gammel. Hun og søsknene lever under kaotiske forhold. Da jenta er fire år, ordner barnevernet med et besøkshjem, og når hun blir seks, gjøres dette til et permanent fosterhjem. I starten fotfølger hun fosterforeldrene overalt, hun kan ikke leke og hun snakker babyspråk. Etter ett år blir hun henvist til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien) på grunn av angst, tristhet, depresjon, sorg og hyperaktivitet. Da jenta er elleve år, sier hun til tilsynsføreren at hun må snakke med henne. Men ifølge tilsynsføreren kom det ikke «noe særskilt ut av dette», og hun foretar seg ikke noe mer. Først noen måneder senere forteller jenta, på eget initiativ, til tilsynsføreren at «pappa har sex med meg» og forteller hva fosterfaren har gjort med henne. Mens hun forteller har hun fysiske reaksjoner i form av grøssing, gåsehud og tårer, men uten hørbar gråt. I dommeravhøret som senere vises i retten, forteller jenta svært detaljert om de svært grove overgrepene fra fosterfaren. De skjedde da hun var alene med fosterfaren. På loftsstua, i sengen hennes, i foreldresengen, på badet og i dusjen. Gjennom en periode på over ett år.
Straff: Tingretten frifant fosterfaren, men i lagmannsretten ble han funnet skyldig. Ubetinget fengsel i to år og seks måneder. Erstatning 125 000 kroner.
Jente, 17 år, 2008
Jenta blir via barnevernet plassert i et såkalt familiehjem hos tiltalte og hans kone. Etter få måneder har den 41 år gamle mannen i familien samleie med jenta. I retten forteller tiltalte at han ble forelsket i jenta, og at det var hun som tok initiativet. Ifølge jenta var det 41 åringen som tok initiativet og hun anslo at det dreide seg om 50–80 samleier. Lagmannsretten fant bevis for minst 20 samleier.
Straff: En måned ubetinget fengsel, fire måneder betinget. Erstatning 30 000.
Gutt, 17 år, 2007
Kort tid etter at gutten flytter inn i fosterfamilien, har fostermoren samleie med 17-åringen. Dette gjentar seg flere ganger de nærmeste månedene, og i retten sier fostermoren at de hadde innledet et kjærlighetsforhold. Kvinnen studerte til barnevernspedagog, og retten mener hun burde ha særlige forutsetninger til å forstå at det hun gjorde var galt.
Straff: 30 dagers ubetinget fengsel, 60 dagers betinget. Kvinnen ble fradømt retten til å være fostermor eller besøkshjem i fem år.
Søskenpar, gutt 13 og gutt 14 år, 2007
De to guttene kommer til fosterhjemmet når de er fire og fem år. 13 og 14 år gamle rømmer de. Da forteller de politi, barnevern og biologiske foreldre om husarrester på en måned, utskjelling og vold fra fosterfaren. Ifølge guttenes bistandsadvokat var det manglende tilsyn med fosterhjemmet som gjorde at det ikke var noen de kunne fortelle om overgrepene.
Straff: Tilståelsesdom der fosterfaren må betale 10 000 kroner i bot. Bistandsadvokaten anmeldte barnevernet for tjenesteforsømmelse, men saken ble henlagt.
Jente, elleve år, 2006
Hun har bodd på barnehjem i ett år da hun endelig får en fosterfamilie. Kort tid etterpå starter fosterfar sine seksuelle overgrep. Grove seksuelle overgrep fortsetter i fem år, helt til jenta snakker med en helsesøster. Det settes i gang politietterforskning, men barneverntjenesten ber om at jenta slipper flere avhør – da dette er svært tungt for henne. Straffesaken blir derfor henlagt, men fire år senere går jenta til erstatningssak. Her fastslår tingretten at «det ikke er tvil om at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har begått de sterkt klanderverdige handlingene overfor jenta».
Straff: Tingretten tilkjente jenta 430 000 i oppreisning og erstatning, og saksomkostninger dekket med 155 000. Fosterfaren anket og i et forlik gikk han med på å betale henne 350 000 kroner.
Jente, åtte år, 2006
Jenta lever i en ustabil omsorgssituasjon, og er derfor ofte på besøk hos tanten og onkelen sin. I en periode er de etter en avtale med barnevernet også besøkshjem for jenta og hennes søsken. På dette tidspunktet er onkelen allerede dømt to ganger for seksuell beføling av tre barn. Besøkshjemordningen blir avsluttet da barna gir uttrykk for at de ikke vil dra dit mer. I dommeravhør forteller jenta at onkelen pleide å ta henne med på et rom, ta av sine egne og hennes klær, legge seg oppå henne og ta tissen inn i henne. Hun forteller at dette var vondt. I retten kommer det frem at overgrepene har pågått fra hun var fire til ni år gammel. Retten konkluderer med at den dømtes handlinger sannsynligvis har ødelagt barndommen og ungdomslivet til jenta.
Straff: Fem års fengsel. 200 000 i erstatning.
Søskenpar, gutter ti år, 2005
De to guttene kommer fra et vanskeligstilt hjem, og den ene har allerede psykiske problemer. En enslig 36 år gammel mann blir valgt ut av barnevernet til å være guttenes støttekontakt. På overnattingsbesøk ligger den ene gutten i mannens seng, den andre i en egen seng i samme rom. Mannen begynner å masturbere guttene, han tar penis inn i guttenes munn – og får dem til å gjøre det samme med seg. Overgrepene pågår i ett år.
Straff: Lagmannsretten: To år og tre måneder i fengsel. Høyesterett gjorde seks av disse månedene betinget fordi mannen selv hadde meldt fra om overgrepene. Erstatning 100 000 til hver.
Gutt, fem år, 2005
Gutten har en vanskelig omsorgssituasjon hjemme, og får tilbud om avlastningshjem en gang i måneden. I helgene, når barnet er på besøk, sover femåringen på samme rom som den 36 år gamle sønnen til kvinnen som barnevernet har engasjert som besøkshjem. Mannen fører penis inn i barnets munn ved minst én anledning. Han får barnet til å masturbere seg. De grove overgrepene pågår i tre år. 36-åringen blir også dømt for seksuelle overgrep mot to andre barn på tre og syv år. Straffen omfatter også besittelse av 1600 barnepornografiske bilder.
Straff: To år (mannen fikk ett år i strafferabatt fordi han tilsto).
Gutt, to år, 2005
Fosterforeldrene blir politianmeldt etter at en ansatt ved en barneparkering har merket seg store blåmerker på baken og ryggen til gutten. Fosterforeldrene forklarer at han har falt av trehjulssykkelen, og saken blir henlagt. Etter en rekke bekymringsmeldinger fra barnehagen og andre, blir gutten flyttet ut av fosterhjemmet da han er fire år. Da hadde han fortalt en spesialpedagog om slag, kutt, blåmerker, brannsår og mangel på mat. Til slutt sa han til kvinnen: «Du må komme tilbake. Det er viktig å snakke om dette». Nesten to år senere står fosterforeldrene tiltalt i tingretten for grov mishandling. Blant annet skulle fostermoren med ektemannens medvirkning ha kuttet den da tre år gamle gutten i underarmen med kniv: «åtte strekkscener ble avkuttet i et tre cm langt sår, og med det til følge at han måtte opereres, med påfølgende opptrening av fire fingre som ikke hadde full funksjon». I et videoavhør med en politikvinne forklarer den da syv år gamle gutten at «Det var ikke så veldig greit hos mammy og pappy. De kuttet meg med kniv, her. Jeg hadde tatt noen druer». Fosterforeldrene forklarer at gutten hadde veltet på sykkel og kuttet seg på kjedekassen. Da gutten fikk dette såret, reagerte verken barnevernet eller helsepersonell på denne forklaringen. Men legen som opererte gutten viser til at det var et rent sår uten opprevet sårkant og forurensninger, og at det er usannsynlig at dette skyldtes sykkelfall. De skulle også ha nektet ham mat, stengt ham inne, slått ham og skåldet hånden hans. En ansatt i barnehagen beskriver gutten på denne måten når fosterforeldrene var i nærheten: «Da var han som en tinnsoldat, det var frykt i blikket hans».
Tingretten fant ekteparet skyldig, og de ble dømt til 15 måneders fengsel. Men saken ble anket til lagmannsretten, og der ble fosterforeldrene frifunnet for de alvorligste anklagene. Flertallet på fire mente de var skyldig på alle punkter i tiltalen, men mindretallet på tre mente de kun var skyldig i legemsfornærmelse. Loven krever at minst fem av de syv dommerne stemmer for domfellelse.
Straff: 60 dagers betinget fengsel. Gutten fikk 60 000 kroner i erstatning.
Gutt, 15 år, 2004
Barnevernets egen saksbehandler blir også oppnevnt som støttekontakt for gutten som blir beskrevet som en «urokråke». I retten kommer det frem at den mannlige støttekontakten i 40-årene i en periode på om lag to år har misbrukt gutten seksuelt.
Straff: To år og seks måneders fengsel. Erstatning 100 000 kroner.
Gutt, 12 år, 2004
Gutten får en mann i tyveårene som støttekontakt. Hjemme hos mannen utsettes gutten for et seksuelt overgrep. Mannen blir også dømt for flere overgrep mot en annen jevngammel gutt – som skjedde da mannen var ungdomsleder på en leir i kristen regi.
Straff: Syv måneders ubetinget fengsel og syv måneders betinget. Erstatning 10 000 og 30 000.
Søskenpar, jente syv og jente ni år, 2002
De to søstrene kommer til sin nye fosterfamilie når de er to og fire år gamle. De har blitt utsatt for vold hjemme og det er mistanke om seksuelt misbruk. Fosterfaren er tillitsvalgt i en fosterhjemsforening. Overgrepene starter sommeren jentene er syv og ni år gamle, da de og fosterfaren er alene på hytta. To år senere setter jentene selv ord på hva faren gjør med dem: «Jeg må ligge oppå pappa, tissen hans er helt stiv. Alltid må vi kose med ham. Bestandig må jeg holde rundt tissen hans. Han tar meg inni hullet og kaller meg for kosejenta si». Noen år senere beskriver barna overgrepene på tilsvarende måte i dommeravhør. Tingretten mener de gjentatte overgrepene er begått under særdeles skjerpede omstendigheter: «Overgrepene omfatter samleiesurrogater, hvorav enkelte handlinger ligger nær opp til samleie».
Straff: To år og fire måneders fengsel. 75 000 og 30 000 kroner i erstatning.
Jente, seks år, 2001
Faren til jenta dør da hun er halvannet år, moren er mye syk. Barnevernet ordner med et besøkshjem da jenta er seks år, og her bor jenta flere uker av gangen. Allerede etter et par overnattingsbesøk starter faren i avlastningshjemmet overgrepene. Jenta liker å bli klødd på ryggen, men 58-åringen begynner snart å beføle 6-åringen i skrittet. Senere tvinger han seg til oralsex. Det samme gjentar seg nesten hver gang hun er der. Og hun tør ikke protestere fordi 58-åringen sier at han kan skade moren hennes. En dag har jenta med seg en jevngammel venninne som skal overnatte hos henne i avlastningshjemmet. Også hun blir utsatt for overgrep, og etter at venninnen forteller om det hjemme, blir ordningen med avlastningshjemmet avsluttet. Barnevernet velger ikke å anmelde saken til politiet, og ifølge moren til den ene jenta frarådet barnevernet henne å gå videre med historien. Det går hele fem år før overgrepene blir anmeldt, og i mellomtiden forgriper mannen seg på to andre jenter på åtte år som han var trener for.
Straff: Tre års fengsel. 50 000 i erstatning til jenta som bodde i avlastningshjemmet.
Gutt, åtte år, 2000
Da barnevernet engasjerer en 37 år gammel mann som støttekontakt til gutten, har han allerede misbrukt gutten grovt i tre år. Det fortsetter i to år til. Misbruket skjer hjemme hos mannen og på ulike reiser og ferier. Dommen fra lagmannsretten uttaler: «Det oppbygde tillits- og fortrolighetsforholdet har tiltalte kynisk utnyttet til tilfredsstillelse av sine spesielle seksuelle behov, vel vitende om at gutten i utgangspunktet befant seg i en sårbar og vanskelig livssituasjon».
Straff: Tre års fengsel. 70 000 kroner i erstatning.
Jente, 15 år, 2000
Jenta er åtte år og lillebroren seks da de flytter fra barnehjemmet til det nye fosterhjemmet. Da jenta er 15, blir hun for første gang befølt av fosterfar. Dette utvikler seg raskt og jenta må i en periode på fem år tilfredsstille fosterfaren seksuelt.
Straff: To år og seks måneders fengsel. Erstatning 150 000.
Andre ofre
Jente ni år og jente ti år, 2011
Jente, ti år, 2011
Gutt, elleve år, 2010
Jente, 18 år, 2010
Jente, 17 år, 2010
Gutt, 15 år, 2010
Gutt, 15 år, 2010
Jente, 16 år, 2008
Gutt, sju år, 2008
Jente, 14 år, 2008
Jente, 13 år, 2008
Jente, 13 år, 2007
Søskenpar, gutt sju år og jente fire år, 2007
Jente, 14 år, 2006
Jente, 17 år, 2006
Jente, seks år, 2006
Jente, sju år, 2006
Jente, 12 år, 2005
Gutt, 16 år, 2005
Jente, ni år, 2005
Gutt 11 år og gutt 12 år, 2004
Jente, 16 år, 2004
Jente, elleve år, 2004
Gutt, 15 år, 2004
Gutt, 14 år, 2003
Gutt, 14 år, 2001
Søskenpar, gutt seks og jente ni år, 2001
Jente, ti år, 2000
Jente, 15 år, 2000
Diskuter denne saken
Innsendt av LANDSTRYKERmed barnevogner etter meg fra barnevernet,så jeg lurer som får mann tru til sånn.....!!!!!, 13.12.2011 18:28:41
Lurte når de Egenlige de glemte barna starta? Om det har vært endel og mye flere enn vi kan tenke oss,for 30-40 år siden det har jeg opplevd men det systemet av et barnevern var en skam på den tiden der,og mange har falt fram og tilbake i den srekken til drt systemet der,men enn vi som lever ensom og er minstetrygda,vi har da rettigheter vi også,men det er blitt verre med årene,og den utviklinga med å spre flere sykehus enn å legge dem ned,for det går an å bruke disse konyorene til,hva mann gjør det til selc,men en ting jeg må si at Jeg som er Trønder er late,men heldigvis så har jeg bodd i sarp og fredrikstad,men for en liten og koselig by skal mann lete lenge etter,når mann har passert Kråkerøy,ogvia de 2 tunellene så er mann på det vakreste,og kan mann ikke glemme episoder,så er det ikke så mange valg mann har.
Innsendt av Kaiser, 13.12.2011 10:46:31
Hvordan er det mulig at noen som blir dømt for overgrep blir fradømt retten til å være fosterforeldre i 5 år! Har du blitt dømt for overgrep så skal du ALDRI få noen mulighet til å bli fosterforeldre/avlastningshjem/adoptivforeldre igjen. Noen mnd. fengsel for å ødelegge et barns liv, makan at det går an!
Veldig bra artikkelserie forresten, som setter et godt søkelys på et betent tema.Innsendt av jk, 14.12.2011 00:29:11
Kan være fordi ting blir fjærnet fra rullebladet etter 5 år, og at dette ikke lengre kommer med på politi attesten etter 5 år.
Innsendt av c a, 12.12.2011 01:23:45
Barnevernet aldri er det beste for barn! Alle som nå har forstått mer av dette gjennom innslagene her, skjønner nå at det ikke kan bekymrings-meldes om noe til det norske barnevern. Det er rett og slett for stor risiko for barna. Barna fortjener at deres foreldre får all den hjelpen de trenger for å kan ha barnet hjemme der det hører til!
Innsendt av CB, 14.12.2011 12:48:11
Jeg er selv under barnevernet. Og selv om barn hører kanskje sammen med sine foreldre, er ikke alltid det det beste alternativet. Og det er alltid en risiko å la barn flytte til, fosterhjem, eller at de er på avlastningshjem, har en støttekontakt, eller at de bor hjemme.. Men, man tenker jo at barna skal ha det bra med foreldrene sine, men er det et liv for barn å bo hjemme hvis foreldre ikke tar ansvar for barnet? eller er voldelig eller forgriper seg på det, fysisk eller psykisk? Nei!
Innsendt av Atina, 12.12.2011 12:29:45
Vi kan ikke bare snu ryggen til BV, samtidig som vi snur ryggen til barn som lider. Å ikke ta i bruk BV, gir hver og en av oss et sterkt personlig ansvar. Det ansvaret må omgås med ydmykhet. Fordømmelse har så vidt jeg vet- aldri ført til noe bra..iallefall ikke hvis man ikke klarer skille person/gjerning. En "drittsekk" kan lære - kan ende opp med å bli en god forelder. Tror vi skal være forsiktig med å tenke enten/eller. Det fins situasjoner der barn må fjernes fra hjemmet- situasjoner der barn i ettertid har vært takknemlig for BV inngripen. Det er holdningen som rår om at Staten har ansvar for alt og ingenting som er betenkerlig. Det skaper ansvarsløshet. Staten er jo vi. Og barna ER familiens ansvar- denne "staten/systemet" er kun et sikkerhetsnett- som VI skal ha styring på. Som vi HAR styring på. Bla ved å være svært bevisste varslere.
Innsendt av Atina, 10.12.2011 21:07:37
Jeg tror at "ondskapen" handler om ubalanse/ bevisstløshet- mange ganger utløst av en offertanke. Jeg tror på at det går an å komme i balanse igjen. Jeg tror på at enkeltindividet sitter med en styrke til det. Det handler bare om å bli bevisst den styrken.
Jeg tror ikke på at straff har en prevantiv virkning. Jeg tror også at mange valg/tolkninger foretatt av "systemet" er godt ment, selv når valga viste seg å slå ut feil. Noen ganger slår disse valg ut rett- og de var nødvendig for å ta vare på barn i en krisesituasjon. Jeg tror at familien er det beste for barnet- hvis familien godtar å motta hjelp til selvhjelp. Denne hjelpen bør være basert på gode holdninger fra BV . BV er en kriseløsning. Jeg vet at ett hvert system består av enkeltindivid - som også kan være mer eller mindre bevisste i sin jobb. Uansett- det hjelper ikke å ha denne evige syndebukkjakten som grunnlag til løsning. Det SKAPER ingen løsning.Innsendt av alicia, 10.12.2011 17:34:07
jeg ble seksuelt misbrukt da jeg var fra jeg var ca7-9år. å være redd i sitt eget hus når man vokser opp kommer man aldri over. ptsd, depresjon, flashbacks og insomnia. å gå gjennom en lang rettssak med bevis en egentlig ikke kan legge frem, ingen garanti for å vinne saken og et utfall at gjerningspersonen kun sitter i fengsel i noen måneder... jeg vet ikke. for meg høres det ut som en tap-tap situasjon uansett. om jeg ikke hadde mer respekt for menneskeliv, et ønske om å heve meg over slike handlinger og legge de bak meg, hadde jeg kjøpt en hagle.
Innsendt av Atina, 10.12.2011 11:56:10
Også dette utdannelsessnobberiet. Vi leser oss ikke til gode holdninger. Ethvert system består av enkeltindivid som du/jeg - med gode/dårlige/pilråtne holdninger. " fatter ikke at jeg utdannet meg til barnevernspedagog, jeg liker jo ikke unger"- fortalte et "høyt utdannet" menneske meg. Blant barnevernspedagogene fins OGSÅ mennesker med gode holdninger. Disse systemer er laget av slike som meg/deg- og godt ment. "slemminger bør fjernes fra barn". Og familiens "rett" til å ordne opp i egne problemer/ansvar pulveriseres. Barnas rett til sin familie selv om det fins mørke/lyse dager. Nabokjerringas "rett" til å ta affære, vise omsorg. Medmenneskerlighet. " Systemet/samfunnet har ansvaret.". -altså slike som deg/meg. Hadde en regelrytter- en pedagog tatt en tidsreise til MIN barndom ( som slett ikke var en dans på roser) ville det blitt et ramaskrik. ALLE barn ute- i all slags vær UTEN tilsyn, ingen lek under "trygge rammer"- foreldre som var foreldre på godt og vondt- som ikke hadde hørt om ordet pedagogikk. Tidene forandrer seg. På tide at div " sannheter" blir gjennomskuet.
Barn av 60/70 tallet.Innsendt av Olaf ., 09.12.2011 14:49:51
Lurer virkelig på hvorfor rettsystemet ikke endrer straffen på slike overgrep. Her er det snakk om 1-2 års fengsel, det er jo ingenting??
Innsendt av tilskuer, 10.12.2011 14:24:56
Straff de ansvarlige, den/de som plasserte et uskyldig barn hos en overgriper. Barnevernsansatte er offentlige tjenestemenn, og må stilles til ansvar for tjenesteforsømmelser.
Barnevernsansatte ignorerer bekymringsmeldiger mot fosterhjem, uten å bli stilt til ansvar i ettertid. Barnevernsansatte som har unnlatt å politianmelde overgrep mot barnevernsbarn, og derverd beskyttet overgipere, må straffeforfølges. Foreldre blir fratatt friske og normale barn pga "frykt for framtidig omsorgssvikt", fordi utredende psykologer har funnet at foreldrenes "omsorgsevne er for lav". Et uhyrlig maktovergrep mot barn og familie.Men ingen psykolog utreder "omsorgsevnen" i forsterhjem eller hos ansatte i insitusjoner. Ingen utreder "omsorgsevnen" hos barnevernsansatte heller. Velferdsmidlene går til å finansiere et system der forholdene barnet blir tvangsflyttet vekk fra, er utredet og dokumentert ... men det finnes ingen tilsvarende kvalitetssikring på "omsorgsevnen" der barnet blir plassert. Et uhyrlig og totalt uholdbart system, som må stoppes.Jeg håper Adresseavisen følger opp dette temaet. At man nå kan være sikker på at de kjente og dømte overgripere som blir omtalte i disse artiklene, ikke lenger mot lønn som "gode hjelpere" i barnevernssystemet. At følelsesskadde personer faktisk blir rensket ut av omsorgsindustrien. At taushetsplikten ikke blir misbrukt, hverken til å beskytte barnemishandlere, eller grove feilvurderinger, tjenesteforsømmelser og maktovergrep fra barnevernsansatte.Innsendt av TH, 10.12.2011 03:05:16
Og hva er dine argumenter for at hardere straffer vil gjøre noe med dette problemet?
Innsendt av Derfor, 13.12.2011 14:51:55
At du engang gidder å spør, det er liksom ok å ødelegge et menneskeliv og straffes i bare noen måneder? Hadde det vært strengere straff, så hadde de kanskje vært litt redd for hva som vil skje med dem når det kommer ut. Og de stakkars ungan får et lite plaster i såret når disse "monstrene" får strengere straff.
Innsendt av TO, 09.12.2011 14:23:17
Jeg skjønner meg ikke på at straff og erstatning på disse overgrepene er så lav. Etter min mening er dette det noe av det værste noen kan gjøre, straffen burde vært 21 år og millioner i erstatning slik at de som har fått ødelagt livet sitt iallefall kan vite at de som har utført dette ikke vil være på gaten før de er voksne, samt har mulighet til å forsørge seg.
Innsendt av TH, 10.12.2011 03:06:31
Man blir ikke ødelagt, men skadet. Det er viktig å nyansere dette for ofrenes del.
Innsendt av Kjetil , 09.12.2011 12:43:05
Det er trist hvis denne debatten ender opp med en diskusjon om barn skal være hos foreldre eller under omsorg.
Vel er det saker der barnevernet har flyttet barn fra familier som kunne tatt vare på dem på en god måte, men uansett vil det være situasjoner der en omsorgsovertakelse er uunngåelig og åpenbar for alle. Disse må sikres en tilværelse i trygghet og utvilking, og det er dette debatten må dreie seg om, ikke for eller mot barnevern.Innsendt av Magnus, 09.12.2011 11:10:06
Straffenivået er sjokkerende. Man får noen måneders fengsel (eller i høyden noen få år) for å ha ødelagt andres liv og påført dem fysiske skader. Noe er alvorlig galt med rettssystemet og kriminalpolitikken. Straffene må høynes betraktelig. Det skal koste deg å ødelegge andres liv - ikke minst småbarns liv og framtid. Noen av dem vil ende opp som uføre/traumatiserte resten av livet, kanskje 70 år... Hva er da 2 års fengsel???
Innsendt av Atina, 09.12.2011 12:20:14
Det hjelper jo ikke i land der dødsstraff eksisterer og der livsvarig fengsel betyr livsvarig.. hva gjør at folk reduserer seg selv slik at det går utover barn? Det hadde jo vært intressant å "knekke den koden"..Vi vet at hos mange er det offertanken som rår " jeg hadde så trist/traurig oppvekst- derfor mishandler jeg barn". " jeg har en legning- derfor utsetter jeg barn for overgrep " Den holder selvfølgerlig ikke som unnskyldning- er kun en ansvarsfraskrivelse. Hvordan "vekker" man voksne folk slik at man ser at knuser vi barn- knuser vi fremtid- dette har pågodt i generasjoner. Hver og en har et ansvar for å bryte mønster. Tror ikke på det helbredende i straff og fordømmelse jeg. Hadde DET hjulpet, ville nok ungene fått gått i fred. Selv om det vrenger seg i meg ved tanken på alt barn gjennomgår av overgrep og stygg behandling.
Innsendt av Kåre, 09.12.2011 01:27:07
Jeg har vært vitne til foreldre som har henvendt seg til BV,for å spørre om litt hjelp i hverdagen for sine barn,dette er oppegående foreldre.Ofte har disse barna fek.ADHD,Autisme eller andre diagnoser,som kan være slitsomt for foreldrene,til tider.Det jeg har sett skremmer meg!,BV hjelper ikke disse foreldrene til å ta bedre vare på barna sine,som er utfordrene.BV setter istedenfor igang med overvåkning og forfølgelse av foreldrene,psyker di ned og fremhever deres svake sider,viss ikke det er noen svakheter,blir det "funnet på noen",av BV,alt for å "dokumentere" noe negativt.Når di har samlet opp nok negativt på papiret,kommer di fram til hjelpen,Omsorgsovertakelse,der barnet blir plassert enten i fosterhjem/institusjon.Di "nye foreldrene",får god statlig/kommunal lønn,og tro det eller ei!,men hjelpen som foreldrene i utgangspunktet ba om(litt avlastning/veiledning),får di nye "kommunalt/statlig ansatte foreldrene" med en gang som en ren selvfølge!.Foreldre!,trenger dere hjelp spør storfamilien,eller andre dere stoler 100% på,aldri spør BV.Og når en ser hvordan det står til med mye av den Offentlige omsorgen,er det en tragedie for disse barna,som lengter så intenst til sine biologiske foreldre,og samtidig er under et system som er en katastrofe.Jeg,og flere med meg,håper at BV,en dag lider samme skjebne som tidligere DDR,der også folket var undertrykket av det offentlige,i lang tid,før hele systemet til slutt kolapset,og sannheten kom for en dag...
Innsendt av flyktning fra norge, 09.12.2011 19:51:51
Vi er en sånn familie som søkte MEDISINSK hjelp til en datter med lett asperger autisme. En måned senere ble hun tatt av barnevernet og dødde der nesten. Hun klarte ikke å håntere at bestemoren dødde og sluttet å spise. Hun skulle få medisinsk behandling og sørge-terapi. Men istedenfor kom hun til fosterhjem. Vi, med to andre, friske barn, ble plutselit stemplet som dårlig familie med omsorgssvikt. Etter 3 måneders kamp med byrokratien ble dattern diagnostisert som autistisk - som forklaring for hennes dårlig handtering av dødsfall i familien. Leger, psykologer, lærere hjalp oss å slåss mot fylkesdomm, men barnevernet, som tidliger hadde betalt dommeren i en annen sak mye bestikkelse, nektet å godta diagnosen. De betalte istedenfor psykiateren Jo Eirik Brøyn flere hundre tusen kroner for at han skrev en fullstendig banal og dårlig rapport at barnet har lidt omsorgssvikt. I retten sa han at han jobber for barnevernet allerede i mange år fordi de liker hva han skriver og han tjener mist en halv million kroner hvert år bare som sakkyndig for barnevernet. Datteren var i mellomtiden så dårlig at hun ville ta livet sitt - bare 11 år gammel, med en BMI på 13 (nesten sultet ihjel). Vi hadde ikke lov å ta kontakt med henne, måtte bare sitte hjemme/på jobb å vente at hun dør. Barnevernet nektet terapi. Ambassaden - (hun er fra en annen EU land) og våres egne utenriksdepartementet prøvde i flere måneder å overbevise norsk barnevern å få jenten hjem til oss og i en psykiatrisk sykehus - uten sukksess. Da tok vi saken i egene hender og flyktet til utlandet. Vi ble ALDRI politianmeldt, saken ble nedlagt. Barnevernet visste at de hadde tatt jenten på feil grunnlag, og dermed ga de seg. men må det gå så langt? Og er ikke barnevernets oppførsel også en alvorlig overgrep - hvis ikke seksulet så i alle fall fysisk og psykisk. Vi kunne ha mistet våres kjære barn. Nå er hun en kjempe flik elev på privatgymnas, snakker 4 språk - men sliter, som vi foreldre, fortsatt med opplevelsene vi hadde med barnevernet og bortplasseringen. Saken ødela meg som mor, far og også søskene. Drømmer bare om en stor oppvask, om unnskyldning fra topp-nivå og en erstatning for at vi måtte gi opp hus og jobb og et liv uten problemer. Vi er fortsatt flykninger - fra verdens rikeste land. Mareritten vi opplevde kommer igjen hver natt, HVORFOR?????
