Bekymringer blir til angst

Lurer du på om folk hater deg, eller er du en av dem som tror du garantert kommer til å få kreft? Da kan du ifølge professor Robert L. Leahy få hjelp til å snu tankemønstret.

Finn løsninger: – Først når du vet hvorfor du bekymrer deg, så kan du gjøre noe med det. Mange som kommer til meg har fått dårlige råd fra andre, sier professor Robert Leahy fra Wrill-Cornell University i New York City.Foto: jens petter søraa

Saken oppdateres.

Det er flere ting som kjennetegner personer med bekymringsangst. På den nasjonale kongressen for Psykisk Helse i Trondheim i forrige uke listet professor Robert Leahy fra Wrill-Cornell University i New York City opp syv punkter for hvordan bekymring kan arte seg hos personer meg hverdagsangst.

- Kan det skje noe galt?

Først, en person med bekymringsangst forestiller seg ofte at noe galt kan skje, og det er gjerne personens eget ansvar å bekymre seg for det.

- Du kan for eksempel forestille deg en alvorlig sykdom og at den vil ramme deg.

For det andre aksepter ikke personer med denne typen angst usikkerhet.

- Kan du nå være helt sikker på at du ikke får denne sykdommen? Du fortsetter å bekymre deg inntil du er 100 prosent sikkerhet på at det ikke kommer til å skje.

Negative tanker blir sannhet

Det å behandle alle negative tanker som om de virkelig er sanne, er også typisk for de med bekymringsangst.

- Hvis du er redd for å bli avvist av andre, er du helt sikker på at det kommer til å skje, sier Robert Leahy.

For det fjerde tror du at du alene har ansvaret. Det er for eksempel din oppgave å forsikre deg om at alle har det bra.

- Hvis noen ikke liker deg, så er det din skyld. Hvis du er alene, så er det fordi ingen kan elske deg.

For personer med bekymringsangst er det å gjøre feil helt uakseptabelt.

-Du kan ikke takle avvisninger, tape penger eller bli syk. Det er en katastrofe, fordi perfeksjon er det eneste som fungerer, sier professoren.

Ikke ubehagelige følelser

Det sjette tegnet på bekymringsangst er at du ønsker å kvitte deg med negative følelser med en gang.

- Hvis du er en som bekymrer deg, tåler du ikke å være frustrert eller lei deg, sier Leahy.

Til slutt behandler de med bekymringsangst alt som en nødssituasjon, og de vil helst ha svar på alle spørsmål med en gang.

- Våkner du klokken to om natta, må du vite der og da om det nye forholdet kommer til å fungere.

Professor Robert Leahy har utgitt flere bøker om bekymringsangst, blant annet den verdenskjente boka «10 steps to manage worry».

Finn løsninger

- Først når du vet hvorfor du bekymrer deg kan du gjøre noe med det. Mange som kommer til meg har fått dårlige råd fra andre. Kan du ikke bare slutte å bekymre deg? Det er det mange som får høre, sier han.

I Trondheim snakket Leahy om tilnærming til kronisk bekymring gjennom kognitiv adferdsterapi.

- Finn en plan. Hva kan du kan gjøre med bekymringene. Er du redd for kreft, så få det undersøkt av lege.

Snu fiasko til mulighet. Bruk din forestillingsevne. Hva er kostnaden og gevinsten med å bekymre seg over dette?

- Aksepter realitetene: Ja, jeg kan bli utsatt for terrorisme, men jeg kan ikke gjøre noe med det.

Lær å takle usikkerheten.

- Du kan miste jobben, men kan du egentlig kontrollere det? Selv om du mister jobben om to måneder, kan du likevel leve et godt liv i dag, sier han.

Kjedsomhet

En teknikk er å repetere for seg selv til det kjedsommelige, at ja, jeg kan få kreft. Dette gjorde en pasient som i 40 år hadde vært bekymret for kreft, før han kom i terapi til Leahy.

- Etter å ha praktisert dette hjemme, kom han en dag og sa at nå er jeg ikke bekymret for kreft lenger, forteller Leahy, som ble glad for fremgangen. Men det var inntil pasienten sa:

- Nå er det den amerikanske økonomien jeg er bekymret for..

Syk av bekymring

Hvis man bekymrer seg overdrevent mye, så kan det over tid utvikle seg til bekymringsangst.

- Generalisert angst, eller bekymringsangst, er en vanlig lidelse. Man regner med at mellom fem til ti prosent av befolkningen har dette. Det er noe vanligere hos kvinner enn hos menn, og hos unge voksne. Den er, nest etter depresjon, den mest vanligste psykiske lidelsen blant pasienter i førstelinjetjenesten, sier Rolf W. Gråwe, leder for kongressen Psykisk helse 2015 og forskningsleder ved Seksjon for forskning og utvikling ved St Olavs Hospital.

Ifølge Rolf W. Gråwe begynner angsten hos de fleste som engstelse allerede i barnealderen. Etter hvert blir det gradvis verre.

- På grunn av langvarigheten og angstens relative svake behandlingsrespons, er det mange behandlere som betrakter generalisert angst som en kronisk lidelse.

Kjennetegn på bekymringsangst er sterk, vedvarende og overdreven bekymring. Det er også vanlig å ha en parallell fatigue, utmattelse, rastløshet, muskulære spenninger og søvnvansker.

Depresjoner

Forskning viser at personer med bekymringsangst har en risikofaktor for å få tilbakevendende depresjoner.

- Mange med denne typen angst bagatelliserer eller normaliserer sine bekymringer. De sier at de bare er slik, og at de har hatt det hele livet. De er bare personer som har behov for forutsigbarhet og kontroll. De mener at det å bekymre seg hjelper dem til å være forberedt på ting som kan skje i livet. Dog innrømmer de at de bekymrer seg for mye, at det ikke er bra for dem, og at de ikke klarer å la være å bekymre seg selv om de forsøker å la være, sier Rolf W. Gråwe.

Eldre pasienter med generalisert angst har ofte mer opptatt av bekymringer knyttet til sin egen kropp og helse enn yngre pasienter.

Alkoholproblemer

- En del personer med bekymringsangst drikker alkohol for å roe ned nervene, slappe av eller for å få sove. Andre, og særlig de som har muskel- og skjelettsmerter i tillegg, er en risikogruppe for å bruke cannabis, som har en beroligende effekt. Samtidig kan bruk av alkohol og narkotika forverre angsten, påpeker Gråwe.

Personer med generalisert angst har derfor mange tilleggsplager som de utvikler over tid og det er viktig at de får tidlig og god behandling.

Gråwe mener den beste behandlingen mot generalisert angst er kognitiv-adferdsterapi, som gjerne tilbys av psykologer og psykiatere.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?