Veldig mange holder seg friske både fysisk og mentalt langt inn i alderdommen, og mange av disse ønsker ikke å forlate arbeidslivet ved fylte 72 år.
Her er endringene av andre lover fra 1. juli 2015
Juristen Melanie Regine Hack mener det ikke er grunnlag for å ha en absolutt aldersgrense for når folk må slutte i jobbene sine, skriver forskning.no.
- Aldersgrenser begrunnes ofte med at folk rett og slett er for gamle til å være i arbeidslivet. Dette bygger på eldre teorier om at folk er for gamle fysisk og mentalt, og at aldring er en nedgang av ferdigheter. Men det er viktig at vi forholder oss til forskning på dette området som sier det omvendte. Nemlig at man ikke kan se at aldring skjer etter en gitt kronologisk alder, men at aldring er en individuell prosess, mener Hack i følge forskning.no.
Må se på annet enn juss
Hack har skrevet en doktoravhandling om aldersgrensers plass i arbeidslivet. Hun har gjennomført en juridisk analyse av aktuelle lover og sett på forskningsfunn og teori om aldring og arbeidsliv i andre fag, som økonomi, medisin og psykologi.
– Når jurister ser på aldersgrenser i arbeidslivet og analyserer disse, må de ta hensyn til andre fagfelt en bare jussen. I fortiden har de ikke gjort det, sier hun.
Hack mener at de fleste har jobber der prestasjonsnivået i liten grad er preget av aldersprosessen, og at medisinsk forskning viser at en nedgang av ferdigheter generelt påvises etter fylte 80 år.
Hevet aldersgrensen
I den nye arbeidsmiljøloven som trer i kraft i dag har pensjonsalderen blitt hevet fra 70 til 72 år. Denne aldersgrensen gjelder de aller fleste, men det finnes egne aldersgrenser for enkelt yrkesgrupper som piloter, leger og politi.
Selv om Hack mener aldersgrensen bør oppheves, roser hun Norge for å ha satt en relativt høy alminnelig aldersgrense på 72 år.