Billige lån i Statens Pensjonskasse (SPK) er et av få frynsegoder offentlig ansatte har. Frp innkasserer en seier når Finansdepartementet nå vil «fjerne forskjellsbehandlingen», skriver Aftenposten.no.

Lærerekteparet Knut-Erik Giske og Tora Marie Dalen, som bor på Østerås i Bærum, reagerer sterkt.

- Lønnen er ikke veldig god for lærere og offentlig ansatte. Derfor har boliglånet i SPK vært viktig. Det er trist at Frp ønsker å frata offentlig ansatte en slik gode. Jeg håper de andre partiene kan få endret dette gjennom budsjettprosessen i Stortinget, sier Tora Marie Dalen, mens hun holder syv måneder gamle Elly i fanget.

Ektefellene, som bor i en rekkehusleilighet, har begge ett lån hver i SPK.

- Jeg synes det er merkelig at staten kvitter seg med en av få goder som kan tiltrekke seg godt kvalifisert arbeidskraft, sier Knut-Erik Giske.

- Men, den fordelen vi har hatt, er blitt vesentlig redusert de to siste årene, så det grepet som gjøres i årets forslag til statsbudsjett, endrer kanskje ikke så mye på kort sikt, sier han litt oppgitt.

Kampsak for Frp

Det har lenge vært en kampsak for Frp å fjerne «subsidieringen av statsansatte».

Sentrale Frp-ere tok allerede i opposisjon til orde for å fjerne ordningen med gunstige lån til offentlig ansatte. I april 2013 sa daværende leder i Stortingets arbeids- og sosialkomité, i dag arbeids- og sosialminister, Robert Eriksson (Frp) til Klassekampen at Frp ville fjerne ordningen.

- Jobber du på bilverksted og har en kone som jobber som renholder i det private, må du søke lån uten subsidier fra staten. Men jobber du i staten, har du krav på subsidiert lån, som da verkstedsarbeideren må subsidiere med sine skattepenger. Det er ikke rimelig, sa Eriksson da.

Endring av normrenten

I finansminister og Frp-leder Siv Jensens forslag til statsbudsjett for neste år etableres det nemlig en helt ny modell for fastsettelsen av den såkalte normrenten – som danner grunnlaget for boliglånsrenten i Statens Pensjonskasse. Endringen vil knytte fastsettelsen av normrenten nærmere utviklingen i det private rentemarkedet – og vil på sikt føre til høyere rente på boliglånene.

I budsjettet vektlegges det at «normrenten utviklet seg over tid slik at den ble langt lavere enn de beste markedsrentene», og at en «for lav normrente er uheldig fordi det kan stimulere til økt bruk av rimelige lån som avlønningsform».

Den nye normrente-ordningen kommer i tillegg til at Finansdepartementet, under Frp-lederens ledelse, i budsjettårene 2014 og i 2015, la et påslag på normrenten på henholdsvis 0,75 og 0,40 prosentpoeng.

- Glansen har falmet

Finanspolitisk talsmann i Frp, Hans Andreas Limi, vil ikke helt gå med på at dette er en styrt avvikling av det som omtales som «gullrenten», men er åpen om at «den hvert fall ikke er så mye verdt lenger».

- Du kan si at glansen har falmet, sier Limi.

- Selv om forskjellene nå er små, har det vært perioder der denne typen ordninger har vært veldig gunstig, og vi mener disse lånene skal harmonisere bedre med det ordinære rentenivået i markedet. Rentenivået har vært gunstig for en enkelt gruppe arbeidstagere, knyttet til deres arbeidsforhold. I utgangspunktet kan man si at dette er en forskjellsbehandling. Dette er et godt tidspunkt å utligne den forskjellen på, sier Limi, som bekrefter overfor Aftenposten at den nye ordningen «er en bekreftelse på gjennomslag for Frps syn».

Hundretusener omfattes

Etter det Aftenposten erfarer er endringen kommet i stand kun fordi Frp ønsker å stramme inn på fordelene offentlig ansatte har gjennom rimelige boliglån (og samtidig redusere statens utgifter). Men endringene vil også trolig få følger for studielånsrenten i Lånekassen og rentenivået i Husbanken, som også følger normrenten.

Mange låntagere og store summer omfattes av endringene: SPK har rundt 76.000 låntagere, og har tilsammen utestående lån hos disse på 65 milliarder kroner. Lånekassen har nær 600.000 låntagere, og 147 milliarder utestående. Husbanken har 52 048 løpende lån på tilsammen 139 milliarder.

Nye forskrifter

Etter det Aftenposten forstår har Finansdepartementet hatt som mål at endringene for disse to institusjonene skal være såkalt provenynøytralt, altså at staten ikke skal hente ut noen gevinst som følge av endringen. Hvordan det eventuelt skal løses er ukjent, men for begge etatene skal det nå lages nye forskrifter som skal styre utregningene.

I merknadene til statsbudsjettet for 2013 skrev Frp at «ordningen med spesielt gunstige lån til offentlig ansatte ikke er rettferdig eller nødvendig. Offentlig ansatte har, stort sett, de samme betingelser som ansatte i privat sektor og bør ikke forskjellsbehandles ved hjelp av gunstigere finansiering av lån enn det andre kan oppnå i det vanlige markedet».

Lokkemiddel

I forslaget til statsbudsjett for neste år begrunnes imidlertid endringen med at dagens modell for beregning av normrenten «over tid ikke har vist seg å gi stabilt grunnlag for å fastsette normrentenivået».

Lave renter på boliglån har vært et virkemiddel som stat og kommune har brukt for å friste flinke folk til å jobbe i det offentlige. Men etter å ha vært et svært rimelig alternativ for boliglån de siste årene, matcher flere og flere privatbanker tilbudene fra SPK.