I Tyskland, Danmark og Sverige diskuteres og gjennomføres kutt i kontantytelsene til asylsøkere for å finansiere flyktningtilstrømmingen. Det kan også bli tilfelle i Norge når Regjeringen om noen uker kommer med flyktningvedlegget til statsbudsjettet

Nestleder i Frp Per Sandberg er klar på at alle aspekter ved flyktninghåndteringen må på bordet når de fire budsjettkameratene møtes i Nydalen neste uke.

- Det er relativt lett å finansiere det som skjer nå i 2015 og i 2016, selv om det blir snakk om alvorlig mange milliarder. Verre blir det å håndtere situasjonen over de neste par tiårene. Det vil handle om mye mer enn de milliardene vi skal skaffe nå, sier han.

Det sterkt økende antallet flyktninger til Norge de siste månedene, har gjort Regjeringens prognoser i statsbudsjettet ubrukelige. Alle spørsmål om flyktningsituasjonen ble utsatt i fire uker - og kommer i en tilleggsproposisjon i månedsskiftet oktober/november.

- Er blitt advart i lang tid

Sandberg mener det må tas kraftige grep - her er det Frp-nestlederen mener må på bordet i Nydalen:

  • Stenge grensene, bygge mottakssenter for registrering og søknadsbehandling i landene rundt Syria. «Dette vil spare store utgifter vi nå har i kommunene med helse, mat og mottak. Det har nå bygget seg opp en kostbar og stor mottaksindustri».

  • Redusere og delvis fjerne økonomisk støtte i asylprosessen. «Kontanter må bort og erstattes av ulike service og natural».

  • Redusere og delvis fjerne økonomisk støtte for de med opphold. «Også her må det bli mer ytelser og mindre kontanter. Men det viktigste for denne gruppen er å finne jobber.

  • Ny mottaksstruktur. «De som har fått opphold må raskt ut i desentraliserte mottak. De som søker, venter og som har fått avslag må sitte inne i sentraliserte mottak.» Hente mer fra bistandsbudsjettet. «Vi må diskutere andelen av bistandsbudsjettet som brukes på flyktninger i Norge. Sverige bruker rundt 20 prosent, Norge veldig lite. Det er naturlig at dette blir tema nå.» Han mener norske politikere har havnet i en virkelighet som de er blitt advart om i lang tid.

- Brochmann-utvalget, SSB, Perspektivmeldingen og Frp. Advarslene har stått i kø, påpeker Sandberg.

Han mener flyktningkrisen som Europa og Norge nå opplever bare akselererer de mange advarslene.

Tyskland, Sverige og Danmark

Sandberg er imidlertid ikke alene om å varsle kutt. Statsminister Erna Solberg (H) sa torsdag at utgiftskutt må diskuteres.

- Det er beløpsstørrelser her som er vanskelige å putte inn i et ordinært budsjett, men vi må tenke over at vi ikke bare skal øke utgiftene hele veien. Vi må vurdere hva vi kan gjøre for å få ned noen av disse utgiftene, sa Solberg til NTB.

Den vurderingen har statsministerkollega i Sverige, Stefan Löfven (S), allerede gjort. I går annonserte han at flyktninger til Sverige skal kunne plasseres i teltleire, og redusert apparat rundt barn og ungdom mellom 16 og 20 år.

Kutt i kontantytelser sannsynlig

Flere regjeringskilder fra Frp anser kutt i kontaktytelser, som ett av flere kutt, som sannsynlig. En peker på at Danmark allerede har kuttet ytelsene til flyktninger, og at Tyskland planlegger å bytte ut utbetalinger til flyktninger i mottak med naturalytelser.

Kilden mener Norge havner i en veldig vanskelig situasjon hvis vi har høyere ytelser enn landene rundt oss, og mener kutt i utbetalingene til flyktninger er et naturlig tema når Regjeringen skal lete etter penger til å dekke inn de ekstra milliardene som vil trengs i tilleggsproposisjonen.

- Ingenting må være fredet

Innvandringspolitisk talskvinne i Høyre, Ingjerd Schou, avviser heller ikke kutt i pengestøtten til asylsøkere som ett virkemiddel for å finansiere mottaket av Syria-flyktninger. Hun sier det slik:

- Jeg tror vi skal se på alle virkemidler for å hjelpe de som kommer hit, jeg tror ingenting må være fredet i den situasjonen vi er i nå. Men overskriften for dette er uansett at vi skal gi rask og god hjelp til de som kommer hit med behov for beskyttelse, og incentiver for å komme raskt ut i aktivitet og arbeid.