Den viktigste suksessfaktoren for barn i asylsøkerfasen er - ikke overraskende - en mest mulig normalisert hverdag.

Dette blir fremholdt som hovedfunnet i en nye forskningsrapport -  “Levekår for barn i asylsøkerfasen” - , som er utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

I en pressemelding blir det understreket at anbefalingene kommer midt i en krevende situasjon, der den viktigste oppgaven er å skaffe tak over hodet og en seng å sove i.

- Vi vil allikevel vurdere rapporten nøye og se på hvilke tiltak vi kan følge opp når situasjonen stabiliserer seg, sier assisterende direktør i UDI Birgitte Lange.

Alvorlig

Redd Barna har hatt tilgang til undersøkelsen.

- Det er alvorlige forhold som beskrives i rapporten, sier Janne Raanes, leder av Norgesprogrammet i Redd Barna.

- Beskrivelsen som gis av de emosjonelle problemene hos barna er svært bekymringsfull – de er urovekkende høye. Ungene strever med stress og mange bekymringer. Dette forsterkes av dårlige boforhold, dårlig psykososialt helsetilbud, liten kontakt med omgivelsene og lokalsamfunnet utenfor mottaket.

Før asylbølgen

Raporten tar utgangspunkt i situasjonen for barn slik den var før den store asylsbølgen startet i augist.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) mener likevel materialet er relevant.

– Rapporten gir oss viktig kunnskap inn i arbeidet overfor alle barn som er i asylsøkerfasen. Den vurderer levekår for barn i asylsøkerfasen og hva det er viktig å satse videre på nå i dagens ekstraordinære situasjon, sier direktør i Bufdir, Mari Trommald.

Enslige barn over 15: Bare halvparten føler seg trygge

Redd Barna følger daglig situasjonen til de mange tusen asylarna som kommer til landet som flyktninge.

- Vi får dessverre bekreftet at tilbudet til enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år er altfor dårlig. Halvparten sier de føler seg trygge og opplever at de blir godt ivaretatt. Mens andelen som føler seg godt ivaretatt blant dem under 15, som bor på omsorgssentre i barnevernets regi, er hele 90 prosent, sier Raanes i Redd Barna.

Redd Barna foreslår at alle enslige asylsøkere under 18 må være under barnevernet, og at de bør direkte-bosettes i kommunene i stedet for å plasseres på omsorgssentre først. Det er uansett 90 prosent av dem som får innvilget opphold, bemerker Raanes.

- Viktig dokumentasjon som forplikter

Hun berømmer rapporten for å være grundig og gi en helhetlig dokumentasjon om barns levekår på asylmottak. - Her har barna selv fått komme til orde.

Å vite forplikter, og disse funnene må følges opp - uansett om det kommer mange barn som nå søker beskyttelse, sier Raanes.

Hun er bedt om å kommentere innholdet i rapporten på lanseringsseminaret på Literaturhuset i dag «i lys av dagens situasjon,» som det står i programmet.

- FNs kritikk av norske mottak har vært berettiget

Men Raanes er ikke villig til å lempe på barns rettigheter, selv om det nå kommer mange barn som søker beskyttelse.

- Norge har fått kritikk for forholdene for barn på asylmottak tidligere, blant annet fra FNS barnekomite. Mange av funnene i rapporten bekrefter at den kritikken vært berettiget.  Vi må minne oss selv på at det ikke er en frivillig sak å innfri barns menneskerettigheter, som er nedfelt i barnekonvensjonen, sier hun.

Forslag: Barnehageplass til alle asylbarn over to år

Ifølge Raanes foresår rapporten at alle barn over to år på asylmottak bør få rett til barnehageplass.

- I dag er det bare barn over fem år som får det. Det er rett og slett diskirminerende at barn under fem år ikke har likt tilbud om barnehageplass som norske barn har, sier hun.

Får ikke gjort lekser i fred

Rapporten viser at ungdom som ikke går på videregående skole har tomme dager som gir ytterligere grobunn for psykiske problemer. Mange barn forteller om støy og dårlig tilrettelegging som gjør at de ikke får ro til å gjøre lekser, og at det er dårlig med leketilbud på mottakene.

- Dette er ting det er lett å fikse på, og som det kan stilles krav om til driftsoperatørene av mottakene, sier hun.

Redd barna er også opptatt av at tolketilbudet må bli bedre for barn, det samme gjelder helsesøsterkapasiteten.

Høye ankomster ingen unnskyldning

- Vi kan ikke bruke de høye ankomstene som en unnskyldning og forklaring på hvorfor vi ikke kan gi barn på asylmottak bedre forhold å leve under, sier Raanes. Hun påpeker at det er dårlig samfunnsøkonomi ikke å gi disse barna en bedre behandling, slik at de kan få sjansen til å bli  integrert.

- Å gi et godt tilbud til dem vil være å investere i barnas fremtid, slik at de kan bidra i samfunnet som voksne.