Miljødirektoratet la tirsdag fram den nye tilstandsrapporten for biologisk mangfold i ulike økosystemer i Norge.
I den såkalte naturindeksen kommer skog bedre ut enn i 1990, mens trenden er nedagående for våtmark og åpent lavland, skriver Miljødirektoratet i en pressemedling.
Hvert femte år
Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet ansvaret for å etablere naturindeks for Norge, og presentere denne hvert femte år.
Miljødirektoratet har organisert arbeidet som et samarbeid mellom de forskningsinstituttene som er mest sentrale innen kartlegging og overvåking av biologisk mangfold i Norge.
- Naturindeks for Norge 2015 er forskernes beste svar på hvordan artsmangfold påvirkes av menneskelig madferd, og hvilken vei utviklingen går. Selv om vi ser lave verdier og nedadgående trender i flere økosystemer, er norsk natur generelt i bedre forfatning enn i de fleste andre europeiske land, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
I naturindeksen får hvert økosystem en verdi fra 0 til 1 som viser hvor stor påvirkning menneskelige inngrep har hatt på det biologiske mangfoldet. Verdien 1 representerer en referansetilstand mer eller mindre uten menneskelig påvirkning og lavere verdier forteller om graden av avvik fra uberørt natur.
Bedre i vann
Naturindeksen viser at tilstanden for det biologiske mangfoldet i norske økosystemer i 2014 avviker til dels betydelig fra referansetilstanden. Økosystemer i vann får generelt høyere verdi enn de på land.
– Som forventet får skog og åpent lavland relativt lave verdier i naturindeksen. Vi har et omfattende jordbruk og skogbruk. Det gir selvsagt en viss reduksjon i tilstanden for det biologiske mangfoldet i disse økosystemene, sier Hambro.
Siden 1990 har det vært en nedgang i indeksverdi for våtmark og åpent lavland. Dette skyldes både intensivering i jordbruket og gjengroing av areal hvor tradisjonell skjøtsel er opphørt.
Det er særlig økningen i mengde død ved som bidrar til den oppadgående trenden for skog, i tillegg til en økning av hjortedyr og blåbær.
Dårligere i fjellet
I fjellet er tilstanden nå litt dårligere enn i 1990. Dette kommer blant annet av nedgang i bestandene av fjellrype, lirype, fjellvåk, heilo og lappspurv.
I frie vannmasser i havet og på kysten har utviklingen totalt sett vært oppadgående i perioden 1990-2014. Indeksverdien for kysten har gått litt ned siden 2010, noe som skyldes svakere sjøfuglbestander og nedgang i bestandene av sild og tobis. På bunnen i havet og på kysten har tilstanden vært nokså stabil siden 1990.
I ferskvann har tilstanden siden 1990 holdt seg ganske uforandret for Norge samlet sett.