Mandag rykket det norske Justisdepartementet inn avisannonser på forsiden av den engelskspråklige avisen Afghanistan Times og på dari i avisen Hasht-e-sub. Budskapet er at Norge har en streng innvandringspolitikk, og at de som får avslag vil bli returnert til Afghanistan.
Annonsene skal i første omgang stå på trykk fire dager i den første avisen, fem dager i den andre.
- Det er ofte en utfordring er at folk baserer reiseplanene sine på en feil oppfatting av hva som er et lands asylpolitikk. Det er mange som tror de kan reise for eksempel til Norge og få asyl og skape et nytt liv, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) til Aftenposten.
- Ved å bidra til å informere om vår asylpolitikk unngår vi at de legger ut på reise, utsetter seg for massiv fare, belaster systemene og hele Europa og uansett ender med å bli sendt tilbake til Afghanistan, mener han.
Les også: Regjeringen vil bremse asylstrømmen med ferjekontroll
Bruker ambassadene aktivt
Avisannonsene er bare et ledd i Justisdepartementets informasjonskampanje som skal hindre asylsøkere i å legge ut på ferden til Norge:
Departementet opprettet i begynnelsen av november Facebook-siden «Stricter asylum regulations in Norway» som informerer om norsk asylpolitikk. Nesten én million mennesker har pr. 25.11 fått opp innlegg fra siden i sin nyhetsfeed. Innleggene er oversatt til russisk, pashto, dari, arabisk og engelsk, og det er brukt betalte Facebook-annonser for å nå ut til flere.
15 norske ambassader har lagt ut informasjon om norsk asylpolitikk på sine hjemmesider eller kontoer i sosiale medier. En ansatt fra UD er lånt ut til Justisdepartementet for å administrere kontakten med ambassadene.
UDI har lagt ut innlegg på Twitter på flere ulike språk der afghanere med opphold i Russland advares om at de kan bli returnert til Kabul om de får avslag på søknaden.
Annonser i flere aviser i flere land vil bli vurdert.
Nedgang den siste uken
Anundsen mener departementets kampanje allerede har hatt effekt i form av at det er kommet færre asylsøkere til Norge.
Mens det kom rundt 2500 asylsøkere pr. uke i uke 45 og 46, viser tallene for uke 47 en nedgang på 400.
Les også: I ett år har elleve år gamle Shaimaa og familien sittet fast, midt i en krigssone. Nå er de tilbake i Norge. (Pluss)
Justisministeren understreker at det ikke er sikkert at nedgangen er en varig trend.
- Det er nok mange forskjellige årsaker som bidrar til de reduserte ankomstene. Et viktig bidrag tror jeg er den sterke enigheten som er nå i parlamentet om innstramningstiltak. Dette er en stor forskjell fra hva man kommuniserte ut fra Stortinget for et halvt år siden. Jeg tror informasjonstiltakene har effekt. Også tror jeg ikke minst økt grensekontroll i Sverige har mye av æren. Men det er nok en kombinasjon av flere ting.
Kan ikke si vi har god kontroll på asylankomstene
Les også: Mindreårige asylsøkere trenger voksne rundt seg
Ikke bekymret for de med beskyttelsesbehov
- Hvor mange vil du anslå at informasjonskampanjen har det hindret i å reise til Norge?
- Det er det helt umulig å svare på. Utfordringen med dette er et man aldri får målt effekten hvor mange som ikke reiser.
- Er du bekymret for at kampanjer som den dere kjører nå gjør at folk med et reelt beskyttelsesbehov ikke kommer til Norge?
- Nei, det er jeg ikke bekymret for i det hele tatt. De som ikke har et beskyttelsesbehov må få beskjed om at det ikke nytter å komme til Norge. Samtidig tror jeg det er viktig at de som mener å ha et beskyttelsesbehov har et realistisk bilde av hva som venter dem. De kan ikke forvente at alt er linet opp. Vi er under ekstremt press, og er veldig nært opp mot det vi kan håndtere.
Flyktningkrisen nådd et politisk kokepunkt i uken som gikk. Per Sandberg ba KrF bytte side - Sylvi Listhaug langet ut mot «godhetstyranniet».
- Uheldig signaleffekt av hotellbilder
Aftenposten skrev tidligere denne uken om en gruppe asylsøkere som bor på hotell og sender bilder hjem som viser hvor fint de har det. Anundsen mener dette er uheldig.
- Det er ingen tvil om at signaleffekten når man sender bilder av at man bor på hotell og spiser hotellfrokost er veldig negativ. Da tror folk at slik er det i Norge. Men det er bare noen få som har bodd slik på grunn av mangel på kapasitet. Hotellplasser skal fases ut. Nå jobber vi med å etablere flyktninglandsbyer med 3000 beboere og en helt annen standard.
Statsminister Erna Solberg på hemmelig tur til flyktningleir i Libanon. Her forklarer hun hvordan flyktningkrisen vil endre Norge.
Vil du huskes som «Jern-Anders»?
Mange av tiltakene på Anundsens liste ligner tiltak som ble satt i verk av Erna Solberg da hun var kommunalminister i 2001 til 2005 og Norge opplevde en bølge av asylsøkere fra land i øst. Hun ble da regnet som så tøff i klypa i innvandrings- og asylpolitikken at hun fikk tilnavnet «Jern-Erna».
- Kan du tenkte deg å sitte igjen med et ettermæle som «Jern-Anders»?
- Jeg er veldig opptatt av å levere på at vi skal ha kontroll over norske grenser og asyltilstrømningen i Norge. Hvis det betyr at de skal kalle meg for noe annet enn Anders får de gjøre som de vil, men det er Anders jeg heter.
Amnesty: Departementet vil hindre at de med beskyttelsesbehov kommer hit
Amnesty reagerer på teksten i avisannonsene som er rykket inn i to aviser i Afghanistan.
– Det er for så vidt helt legitimt at norske myndigheter ønsker å informere om norsk praksis med hensyn til migranter. Det er imidlertid åpenbart at annonsen justisdepartementet har satt inn i den afghanske avisen ikke bare har til formål å unngå at afghanske migranter kommer til Norge, men også har til formål å unngå at afghanere som trenger beskyttelse skal komme hit, mener Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty.
– Alle de fem punktene om hva regjeringen skal gjøre handler om innstramninger overfor asylsøkere og rettighetene til mennesker som har fått anerkjent at de trenger beskyttelse og fått opphold i Norge. Annonsen er bare ett av flere virkemidler regjeringen nå anvender for at mennesker på flukt og som trenger beskyttelse ikke skal komme til Norge, men heller dra et annet sted, mener hun.
Amnesty har også vært kritiske til Justisdepartementets Facebook-kampanje.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) ga imidlertid sin støtte til kampanjen da Justisdepartementet lanserte sin Facebook-side for tre uker siden.
– Det er viktig å få ut informasjon om kriteriene for å få opphold. Departementet må nå prioritere å oversette siden til språk som pashto og dari, som afghanere snakker, sa generalsekretær Ann-Margit Austenå til NTB.
