Sammen med inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) undertegnet Solberg fredag en ny politiske erklæring mot hatytringer. Statsministeren lanserte samtidig arbeidet med en ny strategi for å bekjempe intoleranse og hatefulle ytringer.

Erklæringen ble signert på Det jødiske museet i Oslo.

– Når vi har valgt å være her, så er det fordi holocaust er historiens verste eksempel på forfølgelse av en folkegruppe. Det viser hva mennesker kan få seg til å gjøre når hatet får fullt spillerom, uttalte Solberg.

Bekymret

Statsministeren er bekymret for oppblussingen av hatefulle ytringer mot innvandrere og muslimer i kjølvannet av den store flyktningstrømmen til Norge.

– Vi skal ta godt imot flyktningene og ikke møte dem med hatefulle ytringer. Vi skal ikke snakke om oss og dem, men vi skal bli ett Norge, sa hun.

Hun understreket samtidig at det må være lov å ønske å ha en streng innvandringspolitikk uten å bli møtt med fordømmende ord.

Mobilisere

Den nye erklæringen ligger ute på internett , slik at folk kan slutte seg til den og komme med innspill om hvordan man kan bekjempe hatefulle ytringer og intoleranse.

Solberg var tydelig på at kampen mot hatpraten må tas av et bredt sivilt samfunn, ikke gjennom flere lovreguleringer.

– Dette er ikke noe vi som politikere kan avvikle, da blir vi et totalitært samfunn, fastslo hun.

– Vi håper erklæringen vil mobilisere mange til å ta ansvar for å stoppe de hatefulle ytringene. At vi får dem som uttaler seg ubetenksomt, til å tenke seg om, og at de som uttaler seg bevisst, vil møte flere motreaksjoner fra de rundt seg, sier hun til NTB

- Tar ikke høyde for at ord fører til handling

Flere har pekt på ytringsfrihetens dilemma. Ofte er det noens hatefulle ytringer som får andre stemmer til å stilne. Det føles for utrygt og belastende å være synlig i offentligheten.

– Ytringsfriheten tar ikke høyde for at ord fører til handling, og slik definerer hva andre må tåle, uttalte direktør for Det jødiske museet, Sissel Levin, i sin innledning.

Hun ba innstendig om at erklæringen måtte følges opp av konkrete tiltak og handlinger. Den jødiske minoriteten i Norge har de siste årene opplevd en sterk økning i antisemittisme, hatefulle ytringer mot seg og også angrep.

Direktør i stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, pekte på at hatefulle ytringer treffer alle salgs mennesker, men at noen grupper er særlig utsatt: Kvinner og etniske og religiøse minoriteter.

Støttemiljøer

Solberg oppfordrer innstendig de som er i ferd med å trekke seg fra den offentlige debatten på grunn av hets, om å forsøke å fortsette å orke å stå i det.

– Vi trenger deres stemmer, fastslår hun, og sier at regjeringen vil se på hvordan man kan bygge bedre støttemiljøer rundt noen av de debattantene som har det vanskeligst.

Gjennom et langt og profilert politikerliv har Solberg selv fått sin andel hatefulle ytringer. Hun sier hun er glad hun var en godt voksen dame før hun ble ordentlig profilert.

– En viktig støtte for meg er at jeg også alltid har fått veldig mange hyggelig meldinger, og det er kanskje noe av det viktigste vi kan bidra til for å støtte debattanter som står midt i det hatske, sier hun