– Mange kaller nå regnskog for verdens beste klimatiltak, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun møtte pressen på åpningsdagen av klimatoppmøtet i Paris.

Ifølge henne er det nå stadig flere land som anerkjenner betydningen av regnskog i kampen mot global oppvarming og sier de vil trappe opp innsatsen på området.

På norsk side forlenges nå samarbeidet med Brasil. Samtidig skal det inngås et nytt samarbeid med Colombia.

Flere med på laget

I den nye satsingen i Colombia har Norge også fått med seg Storbritannia og Tyskland på laget.

– Det er veldig gledelig, fastslår klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Hun er også fornøyd med å kunne fortsette satsingen i Brasil.

– Vi har hatt et vellykket samarbeid med Brasil i sju år, og Brasil begynner nå virkelig å få resultater, sier Sundtoft.

Sundtoft var selv i Brasil i september i år og gjorde da opp siste del av skogavtalen Norge til nå har hatt med landet.

Nye pengeløfter

Norge vil også fordoble støtten til Det grønne klimafondet. Bidraget skal fram mot 2020 økes fra 400 millioner kroner i året til 800 millioner kroner i året, forutsatt at bevaring av skog kommer inn i fondet.

Vilkåret Norge setter for å fordoble støtten, er at fondet må sikre verifiserte utslippsreduksjoner fra redusert avskoging i utviklingsland.

Samtidig skal Norge fordoble innsatsen på ren energi fram mot 2020, ifølge Solberg.

– Hvis vi skal klare å nå togradersmålet, må det utvikles og implementeres ny klimavennlig energiteknologi i en skala som verden ikke tidligere har sett maken til, sa hun på pressekonferansen mandag formiddag.

Norge spytter samtidig inn over 200 millioner kroner i et nytt fond for kjøp av klimakvoter fra utviklingsland.

Ønsker skogkvoter

På sikt håper Norge også på å kunne få klimakvoter i bytte mot pengene som gis i støtte til bevaring av regnskog, noe regelverket ikke åpner for i dag.

– Foreløpig er det bistandspenger. Så får vi se i framtida. Hvis vi skal bli klimanøytrale, vil også kvotespørsmålet være viktig, og vi syns skog skal få en bedre plass nå enn det gjorde i Kyoto-avtalen, sier Solberg til NTB.

Hvilke regler den nye klimaavtalen vil ha for kvotehandel, er fortsatt i det blå. Spørsmålet vil høyst sannsynlig bli utsatt, slik at detaljene ikke kommer på plass før tidligst neste år.

Tror på avtale

Solberg gjør det likevel klart at hun har tro på at det vil lykkes forhandlerne i Paris å få på plass en overordnet avtale.

– Det er veldig mye positivt i oppkjøringen til klimatoppmøtet, sier hun.

Én av de mest positive sidene ved utviklingen er ifølge Solberg at 182 land har meldt inn nasjonale klimaløfter til FN i forkant av toppmøtet.

– Det betyr at det er mange land som har levert forpliktelser, som aldri tidligere har levert forpliktelser eller sett på det som en nasjonal prioritert å gjøre dette, påpeker hun.