- Flere oppgaver som vi i dag bruker store summer på, kan blitt utført av brukerne selv. Vasking, vaktmestertjenester og matlaging er noen eksempler, sier Venstres innvandringspolitiske talsperson André N. Skjelstad.
- Ikke bare sparer fellesskapet penger, men vi gir muligheten for å lære bort den norske samfunnskontrakten hvor vi bidrar til samfunnet gjennom arbeid. Det gir en følelse av verdighet og nytte for dem som søker beskyttelse, tilføyer han.
Skjelstad bruker asylmottaket Restad gård i Sverige som eksempel. Ifølge svenske utlendingsmyndigheter er den årlige besparelsen ved mottaket 40 millioner kroner.
Sosiale tilbud
Ideen om å stille krav til beboerne ved asylmottak har tverrpolitisk oppslutning på Stortinget. Også SV og MDG støtter prinsippet, som til en viss grad er knesatt i asylforliket som de øvrige seks partiene på Stortinget har inngått.
Avtalen tar til orde for en sterkere kobling mellom ytelser og krav.
- Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda større grad enn i dag kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt insentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen, står det.
- Se til Sverige
Skjelstad ber kollegene se til Sverige. Ved Restad gård står flyktningene også for en rekke sosiale tilbud, samtidig som man har kartlagt den enkeltes jobbkompetanse. Det har blant annet ført til at asylsøkere med legeutdannelse kan drive en viss form for praksis på mottaket.
- Aktivitet og sysselsetting minsker de langsiktige konsekvensene ved å passivisere mennesker over tid. Det er spesielt viktig nå som mottakskapasiteten er under press, sier Skjelstad.
Han understreker at mange av dem som kommer til Norge i dag, har et reelt behov for beskyttelse, noe som gjør at de med dagens sprengte kapasitet i utlendingsforvaltningen må regne med å kunne bo lenge i mottak.
- Ingen er tjent med lediggang, sier Venstre-representanten.