1. Hvorfor kom det så få asylsøkere til Norge forrige uke?

Saken ble først publisert hos Aftenposten.

Avhengig av hvem man spør kan nedgangen i antall asylsøkere til Norge i forrige uke forklares med følgende: Dårligere værforhold, asylinnstramminger i våre naboland og i Europa for øvrig og at våre egne innstramminger i asylpolitikken har vært en suksess.

Etter at det i fire uker på rad ble registrert over 2000 asylsøkere til Norge i uken, falt dette antallet plutselig i forrige uke.

968 asylsøkere ble registrert i uke 48. Det er under halvparten av antallet som ble registrert i uke 47: 2108.

Direktør i UDI, Frode Forfang, presiserte på pressekonferansen i forbindelse med at tallene ble sluppet, at dette fortsatt er et høyt tall.

Regjeringspartiene hevder nedgangen i antall asylsøkere skyldes norske innstrammingstiltak.

- Vi synes det er veldig bra. Vi ser at innstrammingene har umiddelbar effekt, sier Frp-politiker Helge André Njåstad til NTB.

Forfang nevnte ikke de politiske vedtakene som en begrunnelse for nedgangen, men trakk frem grensekontrollene som er innført i Sverige.

- De har antagelig en sterkere effekt på land som Norge og Finland enn de har på Sverige selv, ifølge Forfang.

2. Hva går Sverige og Danmarks grenseskjerping ut på?

I forrige uke strammet Sverige kraftig inn sin asylpolitikk. Så langt har landet registrert 149.000 asylsøknader, og flere mener innstramningene kommer for sent, blant dem Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen.

Også Sverige opplevde i uke 48 en nedgang i antall asylsøkere. De tok ifølge Migrationsverket mot 6 134 asylsøknader i uke 48, ned 2 422 fra uken før.

De viktigste tiltakene Sverige har foreslått er blant annet begrenset oppholdstillatelse for alle flyktninger unntatt kvoteflyktninger, strengere krav til familiegjenforening og utvidet ID-kontroll på all kollektivtransport inn i Sverige. En mer utfyllende liste kan du lese på SVT.se.

Også Danmark la i november frem en rekke forslag for å stramme inn asylpolitikken. Blant dem fullmakt til politiet til å stanse kollektivtrafikk over grensene, kortere utreisefrist og økt adgang til frihetsberøvelse for asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden sin. Alle tiltakene i Danmark kan du lese om her.

Norge skjerpet også sine grensekontroller forrige uke. Blant annet ble det innført ID-kontroll på alle ferger inn til Norge fra Tyskland, Sverige og Danmark.

3. Kommer det færre flyktninger til Europa?

Ewa Moncure, talsperson i EUs fellesorgan for grensekontroll Frontex, forteller at antallet flyktninger som kommer til Europa vanligvis går ned om vinteren på grunn av de økte farene vinterværet fører med seg.

Hun forteller at de registrerte over 200.000 flyktninger og andre migranter til de greske øyene i oktober.

- I novembers 26 første dager, som vi har tall for nå, ser vi et antall på omtrent 70.000 ankomster til de greske øyene. Dette er lite sammenlignet med oktober, men det er fortsatt et veldig høyt tall.

FN-organet International Organization for Migration (IOM) opererer med litt høyere tall. Ifølge deres anslag kom det cirka 110.000 migranter til Hellas i november. Det er fortsatt en halvering fra oktober, da de registrerte 217.936 migranter.

4. Hva er årsakene til nedgangen av asylsøkere til Europa?

Moncure oppgir to grunner til at strømmen nå har avtatt.

- Det åpenbare er at antallet ankomster går ned på grunn av dårligere vær som følge av vinteren. Men det har også skjedd en del ting på migrantruten i Vest-Balkan som leder inn i Europa: Ungarn setter opp gjerder som dirigerer strømmen mot Slovenia, og nå hører vi om tiltak på grensen mellom Hellas og Makedonia, sier hun til Aftenposten.

- Kort fortalt virker det som om det nå er vanskeligere å reise gjennom Europa.

FNs høykommissær for flyktninger tilskriver også nedgangen til dårlige værforhold i Egeerhavet. I tillegg til tyrkiske myndigheters aksjoner mot menneskehandel

På spørsmål om strømmen kommer til å øke på igjen når det blir varmere i været, svarer Moncure følgende:

- Bare i Tyrkia er det nå 2.2 millioner flyktninger. Og la oss ikke glemme de som er internt fordrevne i Syria. Vi vet ikke hvor lenge de blir værende. Så lenge det ikke kommer noen fremgang i fredsprosessen i Syria, er det vanskelig å si at strømmen vil stoppe.

5. Er krisen over for Norges del nå?

Det er ingen grunn til å tro det. Noe også Forfang er nøye med å understreke i sin pressekonferanse mandag.

– Det er fortsatt et veldig, veldig stort behov for mottaksplasser. Vi må ikke undervurdere det store gapet mellom det antallet mottaksplasser vi har i dag og det vi trenger i månedene og året som kommer, sa han.

For to uker siden sa UDI-direktør Frode Forfang at Norge må planlegge 100.000 mottaksplasser i 2016.