FN beskriver Eritrea som et nådeløst militærdiktatur. Kritikk av regimet er bokstavelig talt livsfarlig og staten står bak alt fra henrettelser til forsvinninger og fengslinger. FN anslår at 450.000 eritreiske borgere er på flukt utenfor landets grenser. 2947 av disse søkte asyl i Norge i fjor.

Det synes regjeringen er for mange, og har derfor som mål å kunne returnere asylsøkere til landet.

Stortinget er varslet om at praksis ved behandling av asylsøknader fra eritreere skal gjennomgås og – om mulig – endres. Hittil har ni av ti eritreiske asylsøkere fått innvilget oppholdstillatelse i Norge.

Norge har den siste uken har vært travelt opptatt av situasjonen for asylsøkerne som kan bli sendt til Moskva. Men regjeringen jobber med flere andre  - og svært omstridte returland: Vil sende tilbake til krigsherjede land og diktaturer.

Uforståelig av Norge

Regjeringens målsetting er «å gå i dialog med eritreiske myndigheter for å få forsikringer om at det kan gjennomføres returer uten fare for forfølgelse eller umenneskelig behandling».

Det eritreiske eksilmiljøet protesterte iherdig da det sist sommer ble kjent at statssekretær Jøran Kallmyr var på besøk i Eritrea. Nå reageres det med fortvilelse over at Norge har begynt å inngå avtaler med hjemlandet.

- Presidenten er så presset av sanksjoner og det internasjonale samfunnet, at han lover hva som helst for å komme seg ut av isolasjonen. Det er uforståelig at norske myndigheter har satt seg ned og forhandlet med diktaturet, sier Solomon Zeray (29).

Zeray kom til Norge for seks år siden, har midlertidig oppholdstillatelse og jobber som tolk og lærer i Drammen kommune. Han minner om at han og de aller fleste andre eritreerne i Norge har flyktet nettopp fra myndighetene.

- En returavtale vil ikke stanse de dokumenterte forsvinningene, utenomrettslige henrettelsene, tortur og misbruk i hjemlandet vårt, sier Zerey.

Absurd idé med barnehjem

Han mener tanken på at det vil være mulig å etablere en trygg omsorg for barn i Asmara "er absurd".

- Det er umulig å etablere trygg omsorg for barn i et diktatur som Eritrea, sier Zeray.

FN mener Eritrea ledes av et helt lukket, udemokratisk militærdiktatur som gjør seg skyldig i massive brudd på menneskerettighetene, tortur, likvidasjoner og slavearbeid. FNs spesialrapportør for Eritrea, Sheila B. Keetharuth, mener landets ledelse kan ha gjort seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten.

En FN-rapport fra juni i fjor konkluderte med at eritreiske flyktninger må få internasjonal beskyttelse, og ikke må returneres til et land «som straffer enhver som forlater landet uten tillatelse».

Hør Adresseavisens flunkende ferske podcast OmAdressert denne uken - her snakker panelet om Arbeiderpartiet og flyktningekrisen.

Prioriterer norsk tilstedeværelse

Justisdepartementets statssekretær, Jøran Kallmyr (Frp), har besøkt Eritrea to ganger, sist i januar. Han sier det er mange misforståelser om hva det vil si å få til en returavtale med et land:

- En returavtale med Eritrea betyr ikke at vi skal sende folk tilbake. En returavtale innebærer at vi etablerer et rammeverk som kan gjør det lettere å returnere. Men det har ingen betydning for behandling av asylsøknaden. Den håndteres av utlendingsmyndighetene, sier Kallmyr.

- Det mest sentrale i forhold til Eritrea nå er ikke selve returavtalen, men at det åpnes for mer nøyaktig informasjon om forholdene i landet, slik at asylsøknadene kan vurderes på en bedre måte.

- Hva diskuterte du med eritreiske myndigheter i januar?

- Hensikten var i hovedsak å sikre norsk tilstedeværelse. Vi har fått positive signaler om både norsk og internasjonal tilstedeværelse. FNs menneskerettighetsråd får besøke landet, og flere organisasjoner har startet opp igjen virksomhet i Eritrea. Dette er store steg i riktig retning.

På plass i 2016

- Hva innebærer det at eritreiske myndigheter er positive til norsk tilstedeværelse?

- Det betyr at vi kan ha norsk tilstedeværelse i Eritrea, og at det er på plass i løpet av 2016. Det vil være en person som kan følge utviklingen i landet, ha kontakt med internasjonale organisasjoner og landets myndigheter.

Kallmyr konstaterer at den manglende kunnskapen om forholdene i landet, bidrar til at tvilen kommer asylsøkerne til gode ved at de innvilges opphold.

- Det er uholdbart at vi ikke har nok fakta til en opplyst asylprosess. Det er behov for bedre vurderinger av hvilken asylstatus hver enkelt asylsøker skal ha, sier Kallmyr. Han legger til at regjeringen også har som mål å få etablert et omsorgssenter for returnerte, mindreårige asylsøkere i Eritrea.

Tviler

Professor Kjetil Tronvoll, ved International Law and Policy Institute, mener det er interessant at Norge har fått gjennomslag for tilstedeværelse, men sier samtidig at norske diplomater tidligere ikke har klart å granske menneskerettighetsforholdene, siden de ble pålagt begrensninger i sitt arbeid. Han mener det er avgjørende hvilke rettigheter representanten får:

- Kan man reise fritt og hvor som helst? Blir det gitt tilgang til fengsler? Jeg stiller meg litt avventende til utfallet av dette. Det er liten grunn til, og nesten ingen erfaring for, at man kan stole på eritreiske myndigheter når det gjelder menneskerettighetsspørsmål.

- De som eventuelt skal returneres vil være folk som har rømt fra myndighetene. Norge må eventuelt da ta stilling til om man faktisk stoler på at asylsøkerne blir ordentlig behandlet, sier Tronvoll.