Etter det NRK kjenner til var ikke denne personen en del av det norske islamistmiljøet.

– Vi har hatt situasjoner hvor vi har grunn til å tro at vi på et helt tidlig stadium har stanset et enkeltindivid som hadde til hensikt å begå en voldelig ekstrem handling, sier Benedicte Bjørnland i PST til NRK.

Pågripelsen og utvisningen skjedde i første halvdel av 2015. Bjørnland kan ikke si noe om hva slags type angrep det var snakk om. Personen ble pågrepet og etter hvert utvist av Utlendingsmyndighetene.

Her kan du lese hele trusselvurderingen.

Utenlandsk etterretning

Tirsdag legger Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frem en offentlig versjon av sin trusselvurdering for 2016. PST mener russisk spionasje har størst skadepotensial for Norge og norske interesser. Ekstrem islamisme er den største terrortrusselen.

Ifølge Aftenposten vil PST konsentrere seg om terrortrusselen fra radikale islamister og IS-sympatisører mot norske mål og ikke minst om etterrettningsvirksomheten mot Norge og norske interesser.

Endret bilde i fjor høst

I fjor sa PST at utviklingen i trusselsituasjonen i Norge var gjennomgående negativ. Det gjaldt både utviklingen i trusselsituasjonen knyttet til ulike former for ekstremisme og til aktiviteten fra andre staters etterretningstjenester.

I oktober i fjor slo PST imidlertid fast at bildet hadde endret segnoe i løpet av det siste året og at sannsynligheten forterrorangrep fra IS-sympatisører er noe redusert.

Navnga Rusland og Kina

Det er knyttet seg spenning til hva PST sier om etterretningsvirksomheten. I fjor nevnte PST for første gang to stater i trusselvurderingen der de skriver om statlig etterretningsvirksomhet: Kina og Russland.

Slik begrunnet PST-sjefen det til Aftenposten:

- Kina og Russland er land som har store kapasiteter for etterretningsvirksomhet. Både Kina og Russland representerer land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Slik sett er det etterretningsvirksomheten fra disse landene vi vurderer som mest skadelig. Det betyr ikke at vi ikke usettes for etterretningsvirksomhet fra andre land en disse landene, sier hun.

Under fremleggelsen sa Bjørnland at de hadde konkrete eksempler på etterretningsvirksomhet i Norge i 2014 knyttet til disse landene.

- Jeg vil ikke gå inn på konkrete eksempler annet enn å bekrefta at vi har sett ulovelig etterettningsvirskomhet med utgangspunkt  i disse to landene, sier Bjørnland.