- Det er ikke all vold som synes. Jeg tror noen grupper, kanskje spesielt menn, har vanskeligere for å melde fra, eller anse seg selv som voldsoffer. Fordi det ikke er noe man hører noe særlig om kan det også oppleves enda mer skambelagt, sier justisminister Anders Anundsen til Aftenposten i dag.

Les også: Bergensmann dømt for mishandling av ettåring

Les også: Beordrer Anundsen til ny gjennomgang av skrytefilm

Aftenposten har de siste ukene skrevet om vold i nære relasjoner og spesielt om den tabubelagte volden som begås av mødre mot egne barn. Norsk forskning viser at mødre står for omtrent halvparten av volden barn utsettes for, og mest av den mindre alvorlige volden som ørefiker, lugging, trusler og kalde ord som at «ingen er glad i deg».

Les den første saken i Aftenpostens serie om mødrevold her: For "Jonas" ble mamma det farligste i livet

- Det er ikke alt som synes

Anundsen mener det er bra at man gjennom å vise frem og snakke om ulike former for vold utvider våre forestillinger om hva som er å være voldsutsatt. Han tror noen grupper, spesielt middelaldrende menn, kan ha høyere terskel for å anerkjenne at de utsettes for vold. Samtidig viser tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) at flere menn enn kvinner opplever «mindre alvorlig vold» fra partner. (se fakta)

- Vi må tenke på vold som mer enn bare blåmerker. Det er ikke alt som synes. Men langvarig tyrannisering over tid, stygge ord og trusler fra en som står deg nær – da er du også voldsutsatt. Det er viktig at de som utsettes for dette vet at det er skadelig for dem, og at de kan få hjelp.

I dag åpner departementet den nye nettportalen www.dinveiut.no, som skal gi informasjon og oversikt over ulike hjelpetilbud ved vold og overgrep. Den er ment for både utsatte, pårørende, voldsutøvere selv og fagpersoner. Portalen skal driftes av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress.

Skal kunne chatte med fagfolk

Målet med nettportalen dinveiut er at det skal bli enklere å orientere seg om hjelpetilbud, men også at det skal bli enklere for dem som jobber med voldsutsatte, for eksempel helsesøstre, å vite hvordan de går frem ved mistanke. I tillegg skal nettsiden gi tydelig informasjon om hva som er å anse som vold, både fysisk og psykisk.

På sikt skal det være mulig å kommunisere direkte med fagpersoner på nettsiden.

- Hvis flere nå melder fra og ber om hjelp, er hjelpeapparat og politi da rustet for å ta imot dem?

- Den nye portalen utløser ikke i seg selv flere ressurser til hjelpeapparat og politi. Og det er nok ikke slik at denne nettsiden vil gjøre at det kommer et vell av henvendelser over natten, det vil forhåpentligvis bygge seg opp gradvis. Vold i nære relasjoner er et prioritert område på tvers av departementer og fagområder og derfor må vi som politikere kontinuerlig sørge for at det er nok ressurser til å prioritere dette når behovet øker.

- Kripos har allerede en samleside for voldsutsatte, hvorlite.no.Kan det bli for mange slike sider?

- Dette skal ikke være konkurrerende sider, og vi er veldig glade for Kripos sin kampanje» «hvorlite» som i stor grad handler om å få opp anmeldelsestallene og bidra til at en i nære relasjoner ikke utvikler en gradvis toleranse for uakseptabel adferd.

- Vi vet at mørketallene er store for vold i nære relasjoner, og på Kripos sin nettsiden er det fokus på hvor grensen går for hva som er vold, hvor lite du skal tåle før du bør komme deg ut av et forhold, søke hjelp eller anmelde. Vår side er i større grad bygget opp for å gi informasjon om hvor du kan søke hjelp, både privat og offentlig, sier Anundsen.

  • Blir du for aggresiv overfor barna eller partneren din? Aftenposten har i samarbeid med Alternativ til Vold laget en video med enkle råd for hvordan du kontrollerer aggresjonen din:

- Det må være hjelp å få

Leder i landsforeningen for voldsofre, Margit Lømo, mener det er viktig at hjelpeapparat og politi nå rustes for å ta imot flere henvendelser om hjelp.

- Vi er glade for en nettportal med informasjon om hvor man kan få hjelp, men da er det viktig at det er hjelp å få også, sier Lømo.

Hun etterlyser tiltaksplaner for dette i hver kommune, noe hun erfarer at ikke alle har i dag.

- Vi får henvendelser fra hele landet, og mange opplever at det ikke er noe sted å henvende seg i sitt lokalmiljø. Det er det første og viktigste som må på plass for å gjøre terskelen for å søke hjelp lavere.