I 2014 skrev Aftenposten om en dom i Oslo-tingrett hvor det ble slått fast at man ikke kan straffes for å trykke «liker» på Facebook.

Selv ikke om du trykker «liker» på et krenkende innlegg som noen andre har skrevet, skriver Aftenposten.no.

Denne saken gikk videre til lagmannsretten, og rett før jul kom Borgarting lagmannsrett med dommen. Anken ble avslått.

Historien er som følger: En falsk Facebook-side ble laget i 2012 hvor saksøkeren, en mann fra Østlandet på 68 år som driver næringsvirksomhet i Thailand, ble utsatt for grove beskyldninger.

Den saksøkte Christian Boger (42) trykket da på «liker» på flere av innleggene, blant annet «Hva skal jeg gjøre i dag? Svindle pasienter for penger, ta med pasienter på bordell for offentlige norske penger (...)»

I etterkant av dette ble han saksøkt.

Tingretten: Kan være straffbart å dele

I tingrettsdommen sto det at når en person trykker «liker» under en kommentar er ikke det nok til at en kan lastes rettslig for det.

«Annerledes kunne det (...) ha vært hvis (saksøkte) hadde tatt en skjermdump av selve teksten, og selv lagt det ut på sin facebookprofil eller andre sider på sosiale medier.»

Lagmannsretten går ikke så langt som tingretten i å vurdere om det er straffbart å trykke like, fordi de mener i motsetning til tingretten at saksøkeren ikke var tilstrekkelig identifisert i det aktuelle Facebook-innlegget. Derfor går de ikke inn på tingrettens vurdering om et «like» på Facebook kan være straffbart.

Saksøkeren må ut med 153.750 kroner i saksomkostninger etter å ha tapt saken.

Her kan du lese kapittelet om ærekrenkelser i Straffeloven.

- Veldig glad for at saken er ferdig

Christian Boger ble saksøkt, og er veldig glad for at saken er ferdig.

- Det var et svært utidig og tullete søksmål, som er en totalt bortkastet bruk av samfunnets penger og rettens tid, mener han.

Han sier også at saken har vært en påkjenning for ham, den varte i nesten to år.

Boger sier til Aftenposten at han trykket liker på noe han trodde var satire.

- Det var fantastisk å endelig vinne frem.

Mannen som saksøkte ham vil være anonym, men sier til Aftenposten at han nå angrer på at han ikke anket saken til Høyesterett. Han sier at sykdom er årsaken til at han ikke fikk anket.

- Jeg ser ikke det at jeg må betale saksomkostninger som det største problemet. Denne dommen betyr at hvem som helst kan lage en falsk profil og så få venner til å skade personer man ikke liker eller er politisk uenig med, sier han.

Ekspert: – Høres ut som riktig jus

Advokat Jon Wessel-Aas er en av de fremste ekspertene i Norge på jus og sosiale medier, og har også skrevet en bok om temaet.

Han sa etter tingrettsdommen at han ikke hadde hørt om en dom om dette temaet i en norsk domstol før.

- Basert på det du forteller meg, høres det ut som riktig jus. En «like» i seg selv betyr ingenting. Det er heller ikke avgjørende hva de forskjellige funksjonene heter, men hva de gjør. Dersom du hadde delt kommentaren på din egen Facebook-side er du selvstendig ansvarlig for republisering, sa han til Aftenposten i 2014.

Wessel-Aas viste også til at du kan dele for eksempel en rasistisk ytring uten at du selv kan lastes for det.

- Om du skriver at dette er forkastelig og må være straffbart, er det noe helt annet enn bare å dele den. Men dersom du for eksempel deler en melding om at en navngitt mann går med dameundertøy når han er alene hjemme, og skriver at dette er brudd på privatlivets fred, ligger du dårlig an. For da har du bare spredt krenkelsen videre.