Rundt 18 000 10.-klasseelever hadde eksamen i norsk hovedmål tirsdag. Elevene jobbet dagen før med tekster som var satt sammen i forberedelsesmaterialet. Her var Ibsen knyttet til alt fra Pondus og Zlatan til Taylor Swift.
Men da 15-16-åringene fikk de konkrete oppgavene tirsdag, steilet mange lærere, skriver Aftenposten.
På bakgrunn av en teateranmeldelse med begreper som «den kompakte majoritet», «vårt neokapitalistiske lykkeland», «maktarroganse» og «opportunisme», skulle elevene forklare hvorfor teateromtalen kan være vanskelig å forstå.
«Gi tips om hvordan en medelev best kan angripe teksten for å forstå den bedre. Vis kunnskap om lesing og lesestrategier i teksten din.», lød en av de obligatoriske oppgavene.
– Trodde nesten ikke hva jeg så
«Helt krise de oppgavene der. Var eksamensvakt, og så flere frustrerte elever som ikke skjønte mye av språket», skriver en av de mange som har reagert på Facebook-siden Status Lærer, som følges av 7700 personer.
Vedkommende er ikke alene om å reagere.
«Har vært norsklærer i 30 år og trodde nesten ikke hva jeg så. Vi snakker GRUNNSKOLE. Mer håpløse eksamensoppgaver har jeg aldri sett. Elevene skal få vise hva de kan og har lært. Den teateranmeldelsen tror jeg nok svært mange høyere oppe i skolesystemet ville hatt problemer med å forstå».
Lærer: - Jeg har ikke ord
Det er Lisbeth Gundersen, lærer på Tangenåsen ungdomsskole på Nesodden, som postet Facebook-innlegget mange har sluttet seg til, både i kommentarfeltet og gjennom å dele innlegget.
Gundersen går så langt som å kalle årets norskeksamen en skandale.
«Jeg har ikke ord. Målløs, måpende, månebedåtten og maktesløs sitter man tilbake som lærer og betrakter galskapen. Nå må det snart bli slutt på eksamen. Hva er det som skal bevises i løpet av én dag? Og hvem er disse grønnkledde trollene som sitter og lager faenskapen som kun har til hensikt å frata vår hardt arbeidende og flotte ungdom motet allerede før de har logget seg på PC-ene?».
Til Aftenposten forteller Gundersen, som har vært norsklærer i ca. 25 år, at både hun og elevene var positivt innstilt da de fikk forberedelsesheftet på mandag. Ibsen har de jobbet mye med. Dette skulle gå bra.
– Så ender de opp med å få en umulig tekst midt i trynet som de ikke forstår noe av. Jeg måtte lese den to ganger selv. Og ikke nok med at de skal forholde seg til en umulig tekst skrevet av en intellektuell. De må også forholde seg til, og vurdere, rimeligheten av et gitt terningkast før de skal komme med lesetips til medelever. Jeg ble sjokkert, provosert og sint på elevenes vegne.
– Vil det ikke alltid være uenighet om eksamensoppgaver?
– Sist jeg sjekket var det to som sa at noen lærere er fornøyd med oppgavene, men bortsett fra det har jeg ikke sett noen som har gått god for de oppgavene der.
Les kommentaren «Ibsens ripsbusker til eksamen»(Adressa pluss)
Udir: - Ikke uvanlig at eksamen skaper diskusjon
– Vi er klar over debattråden blant lærere på Facebook. Til oss har det kommet fire henvendelser, i tillegg til noen spørsmål på vår Facebook-vegg, sier avdelingsdirektør Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet.
– Vi har ikke startet sensuren enda, og vet ikke hvordan dette ser ut i besvarelsene, legger hun til.
Etter eksamen inviteres alle sensorer til å gi tilbakemelding. Også denne Facebook-tråden vil bli debattert og tatt med i det videre arbeidet, ifølge Skillinghaug
– Det er ikke uvanlig at eksamen skaper diskusjon, og vi er glad for slik debatt om eksamen. Vi bruker alle innspill.
Praktiserende ungdomsskolelærere lager oppgavene
Det er en nemnd av praktiserende ungdomsskolelærere som lager eksamensoppgavene. I tillegg gir konsulenter tilbakemelding på oppgavene underveis. Dette er også lærere. Disse forsøker å være elevenes øyne, forklarer Skillinghaug.
– Eksamensoppgavene prøves ikke ut på forhånd, slik som med nasjonale prøver. En viktig del av kvalitetssikringen av eksamen skjer i sensuren.
Inviteres til sensorskolering
Det vil si at kvalitetssikringen kobles inn etter at alle elevene har svettet seg igjennom oppgavene. Håpet for dem som synes oppgavene var for krevende, er at også andre slet.
– En viktig del av kvalitetssikringen er sensuren. Da samles oppmennene, en gruppe sensorer for å drøfte oppgavene og gå igjennom et utvalg besvarelser. Disse oppmennene lager en rapport til alle sensorer som – sammen med læreplanen og eksamensveiledningen – er styrende for den videre sensuren. Alle sensorene inviteres også til sensorskolering, hvor hensikten er å bli enige om hvordan man skal vurdere årets eksamen.
– Dette var neppe første gangen Ibsen var eksamensoppgave?
– Jeg har ikke noe oversikt over hvor ofte. Men begrunnelsen for at Ibsen er valgt er lærerplanen, som beskriver hva elevene skal lære, blant annet sier den at elevene skal lese klassiske tekster, og Ibsen er en sentral norsk forfatter. Temaet på forberedelsesdagen skal gi elevene en felles plattform, sier Skillinghaug.
– Og det har man kanskje ikke klart i år?
– Ser vi at oppgavene har vært i overkant krevende, vil vi ta hensyn til dette i sensuren.