- Vi ser en jevn økning fra 2012 på digital utveksling av nakenbilder mellom ungdommene. Også kommentarer av seksuell art øker, sier seniorrådgiver i Medietilsynet, Thomas Haugan-Hepsø.

Annethvert år undersøker tilsynet barn og unges medievaner. Resultatene offentliggjøres i rapporten «Barn og medier» utført av markeds- og meningsmålings- instituttet, Centio i Trondheim.

Tiendeklassingene mest aktive

I 2012 sa 5 prosent av ungdommene at de hadde sendt nakenbilder av seg selv til andre.

I 2014 hadde tallet økt til sju prosent.

Den ligger nå på 9 prosent. Det utgjør en oppgang på 80 prosent, nesten en fordobling på fire år.

Spørsmålene om nakenbilder og opplevd seksualisert press er stilt til unge mellom 13 og 16 år. Andelen som sender slike private bilder øker med alder. 14 prosent av guttene i tiende klasse (15-16 år) og 15 prosent av jentene på samme alder, svarer at de har sendt nakenbilder av seg selv.

Jenter føler seg presset

Av dem som har sendt nakenbilder, sier en fjerdedel av jentene at de har følt seg presset.

- Hvem de har følt seg presset av, har vi ikke spurt om og derfor har vi heller ikke svar på om det er fra jevnaldrende for eksempel, eller om det er fra sosiale medier, konvensjonelle medier eller storsamfunnet de opplever press, sier Thomas Haugan-Hepsø.

Guttene opplever ikke det samme presset på å skulle levere nakenbilder.

Ungdomstida digitalisere

- At det stadig er større deler av ungdommenes liv som når inn i det digitale vises ved at man bruker delingsverktøy og internett, gjerne via mobiltelefoner, for private ting, sier Haugan-Hepsø.

I all hovedsak er det kjæresten og venner som får slike bilder.

65 prosent av jentene som har sendt nakenbilde, har sendt til kjæresten, 58 prosent har sendt til en guttevenn og 24 prosent til en jentevenn.

Av guttene sier 54 prosent at de har sendt til en jentevenn, 35 prosent til kjæresten sin og 25 prosent til en guttevenn.

Derfor er det også nytt av året at undersøkelsen har med spørsmål om nettdating og -flørting.

Selv om det typiske er at ungdommene sender bilder til kjærester eller venner de stoler på eller ønsker å stole på, kan det at de har gjort det få konsekvenser. Om det havner på avveie, dersom noen publiserer det eller truer med å publisere, kan delingen av bildet få store personlige konsekvenser.

Du skal snakke med ungene

- Derfor er det interessant å se økningen i barn og unge som rapporterer om sin gode kunnskap om mediebruk. Og det er meget hyggelig å se hvordan skolen har kommet på banen med fokus. Skolen har blitt en viktig arena, når 78 prosent svarer ar de har lært om sikker mediebruk her, sier Thomas Haugan-Hepsø.

Samtidig rapporterer barn og unge at det er mor og far de i hovedsak vil rådføre seg med og lære av, ved siden av skolen. Paradoksalt nok tror foreldre at barna ønsker å lære nettvett av venner, noe den parallelle foreldreundersøkelsen viser.

En av hovedtendensene er at kunnskapen og bevisstheten omkring det ungdommer gjør på nett og via deling øker veldig og at skolen er en stadig viktigere aktør.

Bruker mer og vet mer

En annen hovedtendens er, ikke overraskende, at bruken av sosiale medier og bildetjenester øker markant. Også blant de yngste.

- I denne undersøkelsen må vi stole på egenrapportering. Når vi spør hvor mye de har brukt mobilen «i går» svarer 10 prosent av jentene de har holdt på med den i over seks timer. Samtidig er de kritiske til egen mobilbruk. Telefonen er en stor tidstyv, sier seniorrådgiver i Medietilsynet, Thomas Haugan-Hepsø.

Det er 2888 barn og unge mellom 9 og 16 år, fra hele landet, som har svart på undersøkelsen. Foreldreundersøkelsen har fått 2007 svar.

Foto: Kine Jensen