De små, skinnende plastperlene lyser mellom tang og tare på Frierstranda i Porsgrunn. De ser egentlig ganske fine ut, som slike perler barn lager morsomme halskjeder av. Men form og utseende bedrar. Den oljebaserte plastindustrien bruker dem som råvare. På ulike måter havner mikroplasten i sjøen, enten ved lossing fra skip eller utslipp fra fabrikkene.

– Forurensningen fra industribasert pellet har pågått i mange år og er et stort nasjonalt og internasjonalt problem, sier Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet.

Mikroplasten kan være livsfarlig for fugl og fisk som får i seg de små plastbitene. En enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget krevde tidligere denne måneden at regjeringen utarbeider en handlingsplan mot mikroplast.

Plastperler fra ulike produksjoner finner man igjen på en rekke norske strender, som innerst i Oslofjorden, i ytre Oslofjord, i naturreservatet Hvaler, dessuten i Vestfold, Telemark, Jæren, Ålesund og på Hitra i Sør-Trøndelag, viser dokumentasjon fra Naturvernforbundet.

Nå ønsker man å finne kildene bak utslippene i Porsgrunn.

Varslet Kystverket

Naturvernforbundet har denne uka varslet Kystverket om akutt forurensning av råvareplast i strandsonen i Porsgrunn.

– Vi har funnet store mengder av en spesiell type marin forsøpling, nemlig industriell plastpellet. Det ser ut som de har sitt utspring i Frierfjorden, forteller Schulze.

– Ut fra informasjonen vi har, kan utslippene være relatert til industrien, havnevirksomhet og skipsfart i nærområdene, sier Schulze som har samarbeidet med miljørådgivere i Kragerø, Bamble og Porsgrunn om å kartlegge forurensningen.

Kystverket bekrefter at de har mottatt meldingen om forurensning, men viser til at dette er en kommunal sak.

– Vi er opptatt av å få ryddet opp og finne kilden til forurensningen, sier Cathrine Nedberg, som er prosjektleder for vannområdet Skien-Grenlandsfjordene i Porsgrunn.

– Vi har i mange år observert plastpellet i fjæra, men vi har vært usikre på hvor de stammer fra, sier hun.

Schulze mener det er akutt behov for opprydding i fjæra før plastkulene spres videre og kanskje langt av sted.

Funn av pellets i Arktis

Den lette plastpelletsen spres langt, bekrefter Geir Wing Gabrielsen, seksjonsleder Miljøgifter ved Norsk Polarinstitutt.

– Vi har funnet plastpellet i magen på sjøfuglen havhest også i Arktis, opplyser han.

– Jo nærmere fuglene er kilden for plastforurensningen, jo større er problemet knyttet til effekter på fuglene. Men selv på Svalbard er plast i magen på havhesten økende, og vi har altså også funnet plastproduksjonskulene i fuglene, opplyser Wing Gabrielsen.

Plast kan også inneholde giftstoffer. Forskerne arbeider nå med å finne ut om miljøgifter påvirker havhesten som har fått i seg plast.

Det er antatt at marin forsøpling dreper mer enn en million sjøfugler per år, og det er påvist at plast påvirker mer enn 800 marine arter.

– Selv om ikke alle dør når de får i seg plast, påvirkes fuglene av plasten. Avmagring og mindre mat til ungene er noen av effektene på sjøfugler, sier Wing Gabrielsen.

Miljødirektoratet mener mikroplasten er en stor trussel mot livet i havet.

Tidligere i år offentliggjorde Word Economic Forum en rapport som viser at det i 2050 vil være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene dersom vi ikke klarer å stanse forurensningen. Her samler folk fra Norges Naturvernforbund plastpellets på Frierstranda på Herøya i Porsgrunn. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix