I 2005 ga Åshild Ulstrup ut boken 100 pluss, våre eldste forteller. Da var det fortsatt bare 544 nordmenn over 100 år. Ulstrup reiste land og strand rundt og intervjuet 20 av dem. I år runder vi etter alle solemerker for første gang 1000 menn og kvinner over den magiske alderen, skriver Aftenposten.

Ingen av dem Ulstrup intervjuet lever i dag. Men hun mener fellestrekkene hun observerte hos dem hun møtte, stadig gjelder dem som både blir over 100 og holder seg friske.

– Alle var redde for å bli tykke, sier hun, og forteller om en mann fra Alta som daglig sprang 200 ganger fra rommet sitt på sykehjemmet opp trappene til matsalen.

Kuttet ut melk 100 år gammel

En storbonde som var vant til tungt kroppsarbeid, hadde som prinsipp at en brødskive for lite var bedre enn en for mye.

– Veldig mange av dem hadde heller aldri sovet middag. Og de var generelt opptatt av å spise sunt.

En mann hadde slitt med fordøyelsen hele livet. Da han fylte 100, kuttet han ut melk og holdt seg frisk til han døde 108 år gammel.

Ifølge Ulstrup var det to ting som betydde mest for alle: Å få oppleve kjærlighet. Og å få gjøre noe for andre menesker.

– Det å kunne si: Jeg fikk gjort det jeg kunne. Det var enormt viktig, sier hun.

I tilegg fant hun at nesten alle trodde på Gud.

– Også han som ikke trodde, ba Fader vår hver dag for å hedre sin mor, sier hun til Aftenposten.

Eggeglass med konjakk

Alkohol var 100-åringene til gjengjeld forsiktige med. Hun møtte ingen øl-drankere, men flere som tok et glass vin.

Også var det han som 95 år gammel fikk blodpropp i begge lungene etter å ha vært på elgjakt. I stedet for blodfortynnende medisin, anbefalte legen et eggeglass cognac til kaffen hver dag.

– Både han og kona fulgte rådet. Hun ble 103, han 107, ler Ulstrup, som også merket seg en klar forskjell mellom menn og kvinner:

– Alle mannfolkene ønsket å få leve litt til.

Siden Ulstrups bok kom i 2005, er det blitt nesten dobbelt så mange over 100 år i Norge. Men fortsatt er det begrenset hvor mye vi vet om denne gruppen.

Passe mye er bra

Anette Ranhoff er professor i geriatri på Universitetet i Bergen og lege ved Diakonhjemmet sykehus. Hun bekrefter at det er mye vi ikke vet om de aller eldste. Men hun synes Ulstrups observasjoner er gode.

– De stemmer veldig godt med det jeg selv har observert, sier hun og tilføyer:

– Moderasjon, ikke for mye og ikke for lite, er et godt stikkord.

For øvrig mener hun det er viktig å merke seg at bare rundt halvparten av 100-åringene er demente.

– Det vil si at halvparten av dem er klare. Et flertall av dem bor på institusjon, men de kan ha det veldig bra likevel, understreker hun.

Professor Anette Ranhoff peker på at rundt halvparten av 100-åringene faktisk ikke er demente. Foto: Nicolas Tourrenc/Diakonhjemmet sykehus