Det skulle ha vært bemannet året rundt. Men 22. juli 2011, da Norge trengte det som mest, var politiets eneste helikopter satt på bakken for å spare penger. Mannskapet var sendt på ferie.

Klokken 17.21 den regntunge fredagen for fem år siden drepte terroristen sine første ofre på Utøya. Da hadde han allerede sprengt regjeringskvartalet i filler.

Først klokken 21.08 samme kveld var politiets helikopter i luften, nesten seks timer etter Anders Behring Breivik startet sitt terrorangrep.

Stabsjef 2011: Kan ikke brukes til å skyte fra

I ukene etter angrepene fikk politiet kraftig kritikk for at helikopteret var satt ut av spill, godkjent av politimesteren.

Johan Fredriksen, stabssjef i Oslo politidistrikt, sa til Aftenposten en måned etter terrorangrepet at det aldri var aktuelt å sette inn politiets helikopter over Utøya.

– Det er helt uaktuelt å bruke politihelikopteret som et skarpt verktøy. Det kan ikke brukes til innsetting av mannskaper i et skarpt oppdrag eller som ildstøtteplattform (skytter i helikopteret, red.anm.), sa Fredriksen da.

Stabssjefen understreket at «helikopteret ikke kunne reddet liv på Utøya».

Nå i 2016: Kan brukes til å skyte fra

Etter 22. juli fikk politiet i Norge døgnbemannet helikoptertjeneste. Men helikoptrene har så langt ikke vært godkjent for å brukes som ildstøtteplattform (ISP) for en skarpskytter.

Før nå. Både justis- og beredskapsministere Anders Anundsen (Frp) og Oslo politidistrikt bekrefter nå at politihelikoptrene har fått sertifisering slik at mannskaper fra politiets beredskapstropp kan skyte fra helikoptret (ISP).

Oslo-politiet påpeker at dette er som et «supplement» og at dette primært skal løses som tidligere, med ressurser fra Forsvaret, etter en bistandsanmodning.

Etter det Aftenposten kjenner til kom bestillingen på sertifisering fra Politidirektoratet.

Anundsen: En styrking av muligheten for bruk

– Det er riktig at de har fått ISP-kapasitet, sier Anders Anundsen til Aftenposten.

Han mener utfordringen med dagens politihelikopter er at det ikke er laget for transport.

– Det er først og fremst en overvåkings- og observasjonsplattform. Det har liten kapasitet til å transportere noe annet, men nå kan det også brukes som ildstøtteplattform. Det er en styrking av muligheten for bruk, sier han.

Mener «løftekapasitet» er svakt punkt

Helge Mehus, sjef for Beredskapstroppen, sa tidligere i juni til A-magasinet at Beredskapstroppens svake punkt fem år etter terrorangrepet, er løftekapasitet all den tid beredskapstroppen ikke har dedikerte helikoptre.

Anundsen sier de sammen med Politidirektoratet nå jobber med å vurdere om politiet skal få utvidede helikopterressurser, eller om de skal måtte belage seg på bistand fra Forsvaret.

– Spørsmålet er om vi skal ha politihelikoptertjenesten som den er i dag, eller om vi skal utvikle den mer og inkludere transportkapasitet. Vi ser på mulighetrsommet i nært samarbeid med Politidirektoratet, sier Anundsen.

– Tenker du det er viktig at beredskapstroppen får eget helikopter til transport?

– Jeg tror det er viktig at vi utnytter samfunnets ressurser på en best mulig måte slik at vi får kapasiteter til politiet i størst mulig grad også flere steder enn bare i Oslo, sier Anundsen.

– Nå har vi den avtalen med Forsvaret, som bidrar til det, og jeg mener den er god. Den sikrer den kapasiteten som er nødvendig for beredskapstroppen i dagens situasjon, sier Anundsen.

Han sier det blir viktig å kunne transportere spesialressursene fra det kommende beredskapssenteret rundt omkring.

– Det er de vurderingene vi nå er inne i, sier han.

– Det dere vurderer er om de skal få egne ressurser eller om det skal måtte belage seg på andre?

– Ja, og i hvor stor grad de skal få egne ressurser i forhold til forsvarets kapasiteter. Hvor stort behovet er fra 2020, sier han.

Politidirektoratet ønsker seg tre nye og vesentlige større helikoptre enn dagens.