– Det er et unikt materiale, forteller fagarkivar Sidsel Kvarteig i Kartverket, som har ansvaret for avgraderingen, skriver Aftenposten.no.
I dag kan man sikkert undre seg over hvorfor noen av disse kartene i sin tid ble hemmeligstemplet. Men hvis vi går 200 år tilbake, ble nesten ethvert detaljert kart betraktet som en statshemmelighet – av militære årsaker.
– Kart var noe ikke alle fikk tilgang til, så hemmeligstempling ble en forlengelse av det. Det var nasjonale interesser som skulle ivaretas, forteller hun.
Fått ny oversikt over norske kart
Det er rundt 600 historiske kart fra 1868 og frem til 1937 som nå avgraderes. Blant disse finnes det både kart over store områder av landet, samt svært detaljerte kart over norske byer. Et eksempel på det siste er et kart over Bergen fra 1927.
– Jeg vet ikke så mye om akkurat dette kartet, men det er veldig detaljert for sin tid. Vi skal ikke se bort fra at en del av datidens viktige militære elementer er avtegnet, sier Sidsel Kvarteig.
Avgraderingen av de hemmeligstemplede kartene er et resultat av en prosess som Kartverket begynte med på begynnelsen av 2000-tallet – for å få oversikt over de historiske kartene som fantes. Det eldste kartet som nå er frigitt er et kart fra 1868 over Frosta kommune i Trøndelag. Det nyeste kartet, fra 1937, er et kart over Nordland og Troms.
– Etter hvert som vi har jobbet med skanning av kart har det kommet frem hemmeligstemplede kart. Vi har nå en oversikt over kart vi ikke hadde før, forklarer Kvarteig.
Hvert enkelt kart er blitt vurdert
Det har ikke ligget noen automatikk i avgraderingen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har foretatt den offisielle avgraderingen av kartene. Hvert enkelt kart er blitt vurdert før hemmeligstemplingen er blitt opphevet.
– Kartet må gjennom en vurdering for å sikre at skjermingsbehovet ikke lenger er til stede, forklarer Eirik Stangnes, rådgiver i NSM.
Det gjenstår nå i overkant av 40 kartblad fra 1882 til 1926 i arkivet som ikke er avgradert. I løpet av høsten blir det avgjort om disse også skal avgraderes.
I Kartverket mener de avgraderingen er positiv på flere måter:
– De historiske kartene som nå avgraderes er spennende fra et historisk perspektiv, men de er ikke lenger ferskvare. Det er heller ikke den opprinnelige vurderingen av behov for å avgrense tilgangen. Når disse kartene nå blir avgradert, kan Kartverket fokusere på det som har reelle skjermingsbehov, forteller kvalitets- og sikkerhetsleder i Kartverket, Trond Skyseth