I dag ble det klart at «gjenganger-loven» vil tre i kraft fra og med 1. oktober i år. Det betyr at psykisk syke gjengangerkriminelle kan dømmes til tvungen behandling.

- Det er en viktig milepæl. Det er en kjensgjerning at samfunnet har vært utsatt for plagsomme kriminelle som har vært for syke til å bli dømt, og for friske til å få behandling, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen til Adresseavisen.

- Få personer, mange saker

Han forteller at enkelte politidistrikt har opplevd dette som en stor belastning. Politiet i Trondheim fortalte tidligere i sommer at de føler seg maktesløse i kampen mot Trøndelags mest notoriske innbruddstyver. Fire menn, som til sammen står bak nærmere 2000 lovbrudd i Trondheim, er erklært strafferettslig utilregnelige og kan derfor ikke bli dømt. Fra og med 1. oktober vil disse mennene kunne bli dømt til behandling.

Anundsen mener det er vanskelig å anslå hvor mange som nå vil kunne bli dømt til behandling.

- Det som har vært symptomatisk er at det er et fåtall kriminelle som har svært mange forhold på samvittigheten, og ikke at det er et stort antall personer, sier han.

Etter fem år som kriminell uten å bli dømt, kan «Roy» snart straffes

- Rammet trygghetsfølelsen til folk

I mars kom det politiske vedtaket om å endre straffeloven, slik at notorisk kriminelle kan dømmes til tvungent psykisk helsevern eller psykisk omsorg i inntil tre år, selv om lovbruddene ikke er av svært grov karakter. Først flere måneder senere trer altså loven i kraft.

- Vi har måttet vente på nødvendige forberedelser og kapasitet i helsevesenet, forklarer Anundsen, som likevel har forståelse for at dette har vært frustrerende.

- Det har vært en uakseptabel situasjon. Mange har blitt rammet av denne aktiviteten og det har gått utover trygghetsfølelsen til folk, mener Anundsen.

Medlemmer av justiskomiteen reagerer på at gjengangere i politiets registre får frikort inntil lovendringen trer i kraft

- Under tre år

Samtidig mener Anundsen at sju måneder i den store sammenhengen ikke er så lang tid.

- Det er flere regjeringer før oss som har kunnet gjort noe med dette, men vi klarte dette på under tre år. Å endre lovverket i løpet av den tiden er egentlig kort tid. Jeg synes det er bra å få til noe sånt på denne tiden, sier han.

Selv om det er kriminelle som har begått lovbrudd i «ventetiden», mener Anundsen at man må være fornøyd med at loven nå trer i kraft i høst.

- Nå forventer jeg at politi og påtalemyndighet setter i gang arbeidet med å få dømt disse personene til særreaksjoner, og at vi raskt får en effekt. Politidistrikt har følt seg maktesløse, men nå har de fått et nytt virkemiddel. Jeg er sikker på at alle parter ønsker å prioritere dette, forteller statsråden.

LES LEDER: Bra hvis lovendring kan stoppe vinningsforbrytere

- Ressurskrevende

Han forteller at disse sakene har vært enormt ressurskrevende for politiet som har måttet etterforske sakene på lik linje som alle andre saker, uten å få en endelig straffereaksjon.

- Mitt inntrykk er at politiet har etterlyst dette virkemidlet selv, sier han.

- Hva er årsaken til at det blir ikrafttredelse 1. oktober, og ikke 1. januar, som ofte er vanlig med tanke på slike lovendringer?

- Vi har vært veldig opptatt av at dette skal skje så raskt som overhodet mulig. Jeg er glad for at dette ikke blir ytterligere forsinket.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter