Jordskjelvet i 1904 er beregnet til en styrke på 5.4 på Richters skala. Hendelsen satte fantasien i gang hos Fantefilm, som sto bak Bølgen.
– I likhet med Bølgen har også Skjelveten historie forankret i virkeligheten. Katastrofefilmer handler om de største følelsene og spektakulære effekter. Amerikanerne bruker milliarder av kroner. Vi må gjøre det på mindre budsjett. Det gjør vi med karakterer vi tror på og et troverdig bakteppe, sier produsent Martin Sundland i Fantefilm.
Skremmende fremtidsscenario
Skjelvet ble nettopp tildelt 13.900.000 kroner i produksjonstilskudd.
– Hadde noen sagt for fem år siden at jeg skulle sitte i et intervju om den neste norske katastrofefilmen ville folk bare ledd, sier manusforfatter Harald Rosenløw Eeg, som tar utfordringen på strak arm.
– Det som gjør det spennende er at det ikke er aliens som angriper. Dette kan bli virkelighet. Buen mellom fiksjon og virkelighet er nøkkelen, mener Eeg.
John Andreas Andersen debuterer som spillefilmregissør med Skjelvet. Han gleder seg til å utfordre Hollywood på sjangerfilmer de tidligere har hatt monopol på.
– Den teknologiske utviklingen har muliggjort konkurransen. Det spiller ingen rolle hvor mange eksplosjoner du lager hvis ikke publikum bryr seg om karakterene. Det kan virke som om Hollywood har glemt hvordan de skal fortelle en god historie, mener Andersen.
Den farlige naturen
Han mener videre at katastrofefilmen fascinerer oss fordi vi føler avmakt i møte med naturkreftene.
– Karakterene havner i en situasjon der naturkrefter er ute av kontroll. Du pusher dem til steder hvor de aldri har vært før, fortsetter Andersen.
– Målet er å lage utrolig spennende film. Mange sjangerfilm mister noe av spenningen fordi det fokuseres kun på det spektakulære. Da mister du hva skjer-effekten, sier Eeg.
– Blir det like imponerende å se katastrofen ramme Oslo som Manhattan?
– Ja, absolutt! Skjelvet skal ikke stå tilbake for noe av det amerikanerne lager, sier Sundland.
– Når Postgirobygget faller inn i Oslo Plaza, har du aldri sett det før. For fem år siden kunne vi ikke laget det, skyter Andersen inn.
– I motsetning til Hollywood lager vi heller ikke samlebåndsfilmer, sier Eeg.
– Blir sjangerfilmer fortsatt sett litt ned på?
– Vi her i Fantefilm driver jo til nød med brukskunst, ler Sundland før han fortsetter i en mer alvorlig tone: – Jeg tror både bransjen og publikum har skjønt at det er et ekte og bankende hjerte bak filmene våre. Norsk film trenger både det kunstneriske og det kommersielle. Vi er avhengig av hverandre, avslutter Sundland.
– Aftenpostens lesere kåret Galleri Oslo til byens styggeste bygning. Legger dere det i ruiner?
– Vi kan garantere at Galleri Oslo vil få unngjelde, sier Eeg
– Ja, vi kan absolutt få noe stort og tungt til å lande der, ler Andersen.
Kan Oslo bli rammet av jordskjelv?
I dag tror forskerne at 1904-skjelvet hadde sitt episenter sør for Hvaler. I Oslo gikk det hardt utover gamle mursteinspiper, men ingen menneskeliv gikk tapt. Johannes kirke ved Christiania Torv var nettopp renovert, men fikk alvorlige skader i grunnmuren.
– Det er dårlige grunnforhold mange steder i Oslo. Kirken hadde allerede en del setningsskader, og noen år senere måtte den rives, forteller seniorforsker Conrad Lindholm ved jordskjelvobservatoriet NORSAR på Kjeller.
Hvor sannsynlig er et jordskjelv i Oslo?
– Har det skjedd jordskjelv i et område tidligere, kommer det til å skje igjen. Det er helt sikkert. Imidlertid har vi ingen data som forteller når, hvor og med hvilken styrke, sier jordskjelvekspert ved NORSAR, Dominik Lang.
– Hva er Oslograben?
– Oslograben er en gammel riftsone der selve riftingen ble avbrutt for ca. 250 millioner år siden. Riftsoner er områder der jordskorpen tynnes og vulkanisme oppstår. Da riftingen stoppet startet en innsynkning av området som i dag strekker seg opp gjennom Oslofjorden helt til Lillehammer. En slik prosess har etterlatt "sår" som går gjennom hele jordskorpen. Selv etter at jordskorpen har sluttet å rifte har den svakheter. Slike soner kan ha sjeldne, men også store jordskjelv, sier Lindholm.
Jordskjelv er dødelig
– Hva er det største jordskjelvet i Norge?
– Det var i 1819 i Rana og målte antagelig 5.8 på Richters skala. Folk kunne ikke stå oppreist og dyrene, som var på beite, falt om kull. Det gikk også et stort skjelv på 6.1 utenfor Svalbard i 2008, forteller Lindholm.
I tillegg ble det registrert et jordskjelv på 6,6 vest for den norske øya Jan Mayen 30. august 2012.
Thor Paul Gjelseth, stasjonssjef på Jan Mayen, fortalte til Aftenposten atkjempestore steiner rullet ned fra fjellet og holdt på å treffe en bil under skjelvet.
— Det er ikke noen store materielle skader. Noe ramlet ned av veggene og ting hoppet ut av skuffene, men alt er under kontroll nå, fortalte han. Blant annet skal en tung ovn ha hoppet ut fra festene på kjøkkenet.
Jordskjelv er en av naturkatastrofene som dreper flest mennesker. I 2003 omkom nesten 30 000 i Bam i Iran. På Haiti i 2010 regnes dødstallene mellom 100 000–160 000.
– Hvorfor jordskjelv er så farlig?
– Det er fordi det meste av jordskjelv-energien vanligvis går i horisontal retning. Hus er bygd for å motstå vertikale krefter som tyngdekraften. Det er ikke skyskrapere og høybygg som får mest skade. De er allerede er designet for å motstå horisontale vindkrefter. Små og mellomstore bygg er vanligvis mer sårbare da de ofte ikke er bygd etter jordskjelvsikker design, sier Lang.
Utelukker ikke store skader i Oslo
Forskriften om jordskjelvsikker design, Eurokode 8, ble først innført i Norge i 2010.
– Vi kan ikke helt utelukke at skader som de vi nettopp så i Italia. Oslo har mange mursteinsbygg som er langt over 100 år gamle. De er blitt ombygd flere ganger, men grunnsubstansen er ofte gammel. Selv om bygg utført med stein og leire er veldig sjelden i Oslo, kan det bli store skader ved et nytt jordskjelv, sier Lang.
– Hvor sårbar er vi?
– Det vi med sikkerhet vet er at befolkningstettheten, og mye av infrastrukturen i Oslo og omegn er betydelig mer sårbar i dag enn tilfellet var i 1904, sier Lindholm.
Omfattende skader ved skjelv over 6,1
Ifølge en nettside drevet av Michigan Technological University vil jordskjelv mellom 5,5 og 6,0 kunne føre til noe skade på bygninger og andre strukturer.
Først ved skjelv på mellom 6,1 og 6,9 vil det kunne skje omfattende skader i befolkede strøk. Skjelv på mellom 7,0 og 7,9 betegnes som kraftig og kan føre til alvorlige skader. Mens skjelv over 8 totalt kan ødelegge samfunn nær episenteret.
Intensiteten er avgjørende
Skadene avhenger imidlertid mye av jordskjelvets intensitet, opplyser Norsar på sitt nettsted.
« Intensiteten til et jordskjelv vil avhenge av mange faktorer utover selve magnituden, blant annet forkastningens orientering, bevegelsesretningen, jordskjelvets dyp og grunnforhold ved observasjonspunktet», heter det.
