Denne uken dukket klovnen plutselig opp i nyhetene i Norge.

Det startet tirsdag kveld, da en 14-åring med klovnemaske ble anholdt på Romerike. Samme kveld ble to unge klovner stoppet av politiet i Bodø. I Eidsvåg i Møre og Romsdal ble to jenter skremt av en klovn kniv.

- Han hoppet på tilhengerfestet og holdt seg til taket. Han tegnet med hendene på bilen og skrev noe som jeg ikke forsto, sa søstrene til Adresseavisen etter hendelsen.

Onsdag advarte politiet om at du kan straffes dersom du kler deg ut som klovn og skremmer eller truer folk.

Senere samme dag meldte politiet i Fredrikstad at en klovn «fikk seg ett berettiget slag da han skremte en turgåer som gikk med musikk på ørene.

Torsdag ble en gutt i Oslo jaget av en klovn med sag på vei hjem fra skolen.

Fredag meldte politiet om to episoder: I Hamar skremte klovner folk med balltre. I Ytre Enebakk ble barn på en ungdomsklubb skremt av en person med klovnemaske.

Fryktkultur og sosiale medier

Litteraturviter Janne Stigen Drangsholt ved Universitetet i Stavanger sier til Aftenposten at hun forbinder de norske klovnene med narrestreker i tradisjonen etter MTVs Jackass. Det er gøy å skremme andre, dessuten nærmer det seg Halloween.

Bakteppet er likevel mer komplisert – og alvorlig. Drangsholt, som har forsket på hvorfor vi lar oss skremme av monstre, zombier, vampyrer og klovner, tror klovnebølgen først og fremst skyldes to mekanismer:

Fryktkultur og sosiale medier.

– Det er så mange ting vi er redde for om dagen, som klimakrise, terror og fremmedfrykt. Det skal så lite til å frike oss ut.

– Massehysteri i USA

Uten sosiale medier ville ikke spredningen av klovnestrekene skjedd like raskt. Facebook, Instagram, Snapchat og YouTube blitt brukt til å spre frykt for klovner.

– I USA har klovnene skapt et massehysteri. Dette viser at vi må være litt påpasselige med sosiale medier. Istedenfor bare å la oss rive med, burde vi ta et skritt tilbake, sier Drangsholt.

– Fordi klovner er så visuelle, har de et stort potensial i sosiale medier. Det er samme mekanismer som når IS får videoer av halshogging spredt, sier Drangsholt, som også har skrevet en kommentar om klovner for Aftenbladet.

Evil og killer clowns

Men det er ikke Ronald McDonald som har skremt nordmenn den siste uken. Klovnene med kniv og køller sender snarere tankene til evil clowns.

Klovnene er også blitt omtalt som killer clowns.

Den opprinnelige «Killer Clown» var en mann som virkelig gjorde seg fortjent til kallenavnet. I årene 1972–1978 misbrukte og drepte Illinois-mannen John Wayne Gacy 33 tenåringsgutten. Mellom slagene underholdt han som «Pogo the Clown» i barnebursdager.

Mange har også pekt på at det er et politisk aspekt ved klovnene, forteller hun.

– Klovnen er en anarkistisk figur som kommer fra utsiden. Han ser samfunnet fra et annet perspektiv. Noen har også trukket paralleller til Trump, sier Drangsholt.

Mistenkte pr-stunt

Det siste skjedde særlig etter en mye delt video der Robert De Niro uttaler seg svært kritisk om republikanernes presidentkandidat. I en tirade av skjellsord kaller skuespilleren Trump for Bozo, den kanskje aller mest kjente amerikanske klovnen.

Som klovnenavn er Bozo så innarbeidet at det med tiden er blitt synonymt med klovn.