De fire samarbeidspartiene ble enige i siste sekund. Forhandlingene har vært langt på overtid, og talløse frister er blitt brutt underveis. Flere kilder karakteriserer årets budsjettforhandlinger som de tøffeste de har vært med på, skriver Aftenposten.no

Kanskje er det nettopp derfor det ikke er så lett å si hvem som har gått seirende – og tapende – ut av budsjettforhandlingene.

Hvem er det egentlig som har måtte svelge de største kamelene?

Ingen store tapere

– Egentlig er det ikke så mange kameler å snakke om, de har bare smurt oljepenger over hele fjøla, sier Jan Arild Snoen i det politiske tidsskriftet Minerva.

Snoen får støtte fra flere kilder som har vært tett på forhandlingene de siste dagene.

– Alle har vært opptatt av å ikke bli den store taperen, så det er ingen som skiller seg ut, sier en kilde i et av regjeringspartiene til Aftenposten.

– Bilpakken har vært vanskelig å svelge for Venstre

– Venstre sa de ikke kunne godta bilpakken, så gjorde de det likevel. Det er klart at den har vært vanskelig å svelge for Venstre, sier Jan Arild Snoen.

En kilde i Venstre sier at klimapakken trumfer bilpakken til Frp, fordi det ligger mer penger i den. Den samme kilden mener at det er «en sannhet med modifikasjoner» at bilpakken står uendret.

Dette er det åpenbart litt uenighet om.

En sentral KrF-kilde forteller at bilpakken ikke ble åpnet, men at den står urørt og det er sånn sett en seier for Frp.

Frp: Engangsavgiften, eller var det bilpakken?

Det er litt uenighet om hva som har vært vanskeligst å godta for Frp. Flere partikilder trekker frem engangsavgiften, som var det forslaget som kom på bordet i siste liten.

Store deler av pakken på syv milliarder som kom på bordet går til å bedre infrastruktur, som Frp støtter.

Derimot mener flere kilder at det er de forslagene som ligger i selve bilpakken, som Frp selv har vært med på å foreslå, som har svidd mest.

– Frp har måtte være med på å øke drivstoffavgiftene, sier en kilde til Aftenposten.

Høyre: Økte utgifter og diskusjon rundt Ernas lederskap

Aftenposten har snakket med kilder som har vært tett på forhandlingene. Alle trekker frem to ting som har vært vanskelig for Høyre. Det ene er de økte utgiftene. Det andre er at selve prosessen kan ha sådd tvil rundt lederskapet til Erna Solberg.

En KrF-kilde sier til Aftenposten at striden rundt ultimatumet har skapt diskusjon om lederskapet til Erna Solberg. En kilde i Venstre sier at det største nederlaget til Høyre er at forhandlingene har skapt en diskusjon rundt lederskapet til Erna.

– Høyre er limet i dette samarbeidet. Det er de som er mest opptatt av å holde dette gående. Det ville vært et prestisjetap for Høyre dersom regjeringssamarbeidet skulle bryte, sier Jan Arild Snoen til Aftenposten.

Han er en av dem som mener at de økte utgiftene i alle fall burde være noe av det som smerter Høyre mest.

– Spørsmålet er hvor mye det smerter. Det ligger i sakens natur at det ikke gjør vondt å bruke mer penger, sier Snoen, som mener at det nesten ikke ligger noen reelle kutt i budsjettforslaget overhodet.

– Det er ingenting som er nedprioritert, og det er det som er problemet, avslutter Snoen.

KrF har ikke gitt, bare fått

– Jeg kan ikke se for meg at KrF har gitt noe særlig her, de har bare fått. Samtidig har de fått penger til sine egne saker, sier Jan Arild Snoen.

En kilde i Venstre sliter først litt med å komme på kameler som KrF har svelget, men ender til slutt opp med å foreslå bompenger og flat CO₂-avgift.

– KrF er nok de som totalt sett har gitt minst, sier en annen kilde.

Flere i KrF er enige i at det er bompenger og CO₂-avgift som har vært vanskeligst å svelge.

– Jeg ser ikke så mange kameler for oss. Det er surt at vi må bruke noen hundre millioner på minimale bompengereduksjoner, men det er mer et irritasjonsmoment enn en kamel, sier en kilde i partiet.