PISA-resultatene fra 2015, som ble lagt fram tirsdag, viser at norske 15-åringer gjør det klart bedre i naturfag, matematikk og lesing enn for tre år siden og er blant de beste i OECD i lesing.
– Mye tyder på at norsk skole er på rett vei, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og gir Høyres skolereform Kunnskapsløftet fra 2003 mye av æren for fremgangen.
Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk
Men skoleforsker Tarjei Helleland mener det ikke er riktig å si at norsk skole nå opplever en fremgang.
– Variasjonene i de norske PISA-resultatene har siden starten i 2000 vært nesten ubetydelige. Det har jevnt over vært gode resultater. Å fremstille dagens resultater som en suksess blir derfor like feil som å fremstille resultatene i 2000 som et PISA-sjokk, sier han til NTB.
– Gode og stabile
Helleland mener forestillingen før resultatene i 2000 om at Norge hadde verdens beste skole, var politisk skapt. Han ser en stor utfordring i at PISA-tallene ikke blir lest faglig, men politisk-ideologisk.
– Nå var det tydeligvis et politisk ønske om at dette skulle fremstå som en suksess, mens det tidligere har vært et politisk ønske om at det ikke skulle gjøre det, som i 2009. Da ble en ubetydelig nedgang i matematikk til at Norge hadde et realfagsproblem, sier Helleland.
Forskeren ved lærutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser til at PISA-resultatene bare bekrefter det mange tester har vist siden midten av 1990-tallet, nemlig at resultatene i norsk skole er gode og stabile.
Over OECD-snittet
Tirsdagens tall viser at Norge for første gang siden målingene startet i 2000, ligger over OECD-snittet i alle tre disipliner.
Ofte forstår ikke foreldrene våre hva vi snakker om når spør om hjelp til lekser
Siden forrige undersøkelse i 2012 har norske 15-åringer hatt en fremgang på tre poeng i naturfag, fem poeng i lesing og ett poeng i matematikk. De er nå blant en gruppe på 24 land som ligger over OECD-snittet i alle tre disipliner.
De norske elevene utmerker seg spesielt når det gjelder lesing. Her er 15-åringene i Norge blant de beste i hele OECD og de presterer på det høyeste nivået noensinne. At guttene scorer langt dårligere enn jentene, uroer imidlertid forskerne.
Undersøkelsen viser videre at det er blitt betydelig mer arbeidsro i norske klasserom fra 2003 til 2015.
Rødgrønn PISA-strid
På rødgrønn side er det uenighet om hvorvidt Norge i det hele tatt skal være med på PISA-undersøkelsene.
– Jeg har ment at norsk skole bør ut av PISA uavhengig av resultatene. At det er fremgang i årets undersøkelse, endrer ikke mitt standpunkt, sier Sps skolepolitiske talskvinne Anne Tingelstad Wøien.
Greier du denne? Matteprøve for tiendeklassinger
Hennes kollega i Ap, Marianne Aasen, er uenig.
– Vi er mot å melde oss av PISA, sier hun til NTB.
Aasen mener PISA er et nyttig, både for å sammenligne norske resultater med tidligere år og for å få et blikk utenfra på norsk skole.