– Vi vil få flere brukere frem mot 2030. Det er vi i alle fall sikre på, selv om fremtiden alltid er usikker.

Sigrun Vågeng leder arbeids- og velferdsetaten Nav. Nå har hun og de ansatte sett inn i fremtiden for å se hvordan et Norge i stadig endring vil påvirke etaten til 2030.

Resultatet er «Navs omverdensanalyse 2016». Det er to år siden forrige analyse, skriver Aftenposten.no.

Inn i arbeidslivet

Kortversjonen av Navs og Norges største utfordring er å få utsatte grupper inn i jobb.

Tre av disse gruppene peker seg ut:

  • En stadig økende innvandrerbefolkning.

  • De mange unge som dropper ut av videregående.

  • Et økende antall personer med psykiske lidelser, særlig blant unge.

Mye vil bli bedre for mange hvis flere av disse kommer seg over fra stønad til jobb.

Møtes på bunnen

Unge med lite utdanning og innvandrere konkurrerer i arbeidsmarkedet. De er dårligst stilt i kampen om de stadig færre jobbene med lave krav til kompetanse.

Resultatet er at mange unge og innvandrere møtes nederst på inntektssiden.

Dermed er de sammen om å utfordrere det norske idealet om små forskjeller mellom folk. Begge gruppene er høyt oppe i Vågengs planer for de neste årene.

– For innvandrere er det bedre norskkunnskaper som gjelder. Det er en viktig plattform for å komme videre. For unge gjelder det å skaffe seg utdanning. Det blir ikke lettere å komme inn på arbeidsmarkedet uten utdanning i årene fremover, tvert imot, sier hun.

Arbeidsministeren er optimist

Arbeidsminister Anniken Hauglie mener rapporten stemmer godt overens med de utviklingstrekkene de har sett, men at de vil bidra til å minske utfordringene.

– Vi jobber målrettet med systematisk å styrke utdanning og kvalifisering, samtidig som vi styrker arbeidslinjen, sier hun

For å få innvandrere i arbeid ønsker hun et hurtigløp for at flyktningene som har etterspurt kompetanse skal få komme i arbeid. Hun ønsker å styrke yrkesveiledningen på mottakene.

Flere innvandrere til 2030

Nav tror innvandrerbefolkningen i Norge øker fra knapt 700 000 nå til nær 1,1 million i 2030.

Arbeid er den store bøygen. Særlig språket og manglende kompetanse hindrer dem i å komme seg inn i arbeidsmarkedet.

Den som ikke har jobb må ha hjelp fra Nav for å klare seg.

– Utlandssaker vil bli en dominerende del Navs saksbehandling i årene fremover. Slike saker er nå integrert i alle de ordinære enhetene i Nav, sier Vågeng.

Økt fare for misbruk

De fleste stønadene fra Nav krever at mottagerne oppholder seg i Norge. Men både arbeidssøkere, arbeidstagere og de som mottar ytelser fra Nav beveger seg hyppigere over landegrensene enn før.

Mange har nær tilknytning til andre land.

– Dette øker faren for trygdemisbruk. Det gjør det mer krevende for oss å føre kontroll i årene som kommer. Bare det å kontrollere at mottagerne i utlandet er i live er utfordrende og krever i stor grad direkte kontakt med myndigheter i andre land, sier Vågeng.

Frafall i yrkesfag

De aller fleste røstene i det offentlige rommet er enige i fremtidens viktigste krav til unge: Utdanning og ferdigheter.

– Alle tall viser at ledigheten blant dem som har lite utdanning er mye høyere enn for den utdannede delen av arbeidsstyrken, sier Vågeng.

Derfor er frafallet i videregående noe av det som bekymrer henne mest når hun ser mot 2030.

– Frafallet er størst innenfor yrkesfagene. Samtidig er det her behovet for arbeidskraft blir størst. For å møte denne utfordringen vil Nav måtte samarbeide tettere med både de videregående skolene og med helsevesenet, sier hun.

Unge sliter psykisk

Flere unge og unge voksne (15–24 år) med psykiske lidelser er en annen del av det store ungdomsbildet mot 2030.

– Denne sykdomsgruppen er helt dominerende blant unge, sier Vågeng.

Antallet uføretrygdede under 30 år har økt med 87 prosent (6400 personer) de siste ti årene. Noe har medisinske årsaker ved at flere for tidlig fødte overlever.

I befolkningen som helhet var veksten 22 prosent siste ti år.

Skaper Forskjells-Norge

Norge er et av landene i verden med mist forskjeller mellom folk. Lønnsnivået er høyt og forskjellen på lave og høye lønninger er relativt liten, sammenlignet med andre land.

Arbeidsmarkedet har verdens kanskje høyeste startlønninger. Kravene til å levere er deretter. Det rammer innvandrere og unge uten utdanning.

Innvandrere er Norges nye lavinntektsgruppe. 36 prosent av alle innvandrere fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika har vedvarende lavinntekt etter EUs definisjon.

– Hvis yrkesdeltagelsen blant innvandrere ikke øker, vil forskjellen mellom dem og resten av befolkningen øke, sier Vågeng.

– Hvordan skal dere få til dette?

– Vi har foreslått at introduksjonsprogrammet for nye innvandrere blir mer arbeidsrettet og tilpasset den enkeltes behov i større grad. Ett og samme program passer ikke for alle, sier hun.

Innvandrernes problemer rammer barna:

  • Innvandrerbarn utgjør halvparten av barna i lavinntektshusholdninger og andelen øker.

  • Tre av fire somaliske barn i Norge bor i en familie med vedvarende lavinntekt.