Sju spørsmål om biodrivstoff-krangelen

Norske person- og lastebiler skal tvinges til å bruke mye biodrivstoff. Nå står debatten om biodrivstoff i full fyr. Hva er det egentlig man krangler om?

GEMYTTLIG: Ingen sure miner når Kolbjørn Sandstad Olsen hos Cirkel-K i Stjørdal er prat med drivstoffekspert Knut Skårdalsmo på Stjørdal. men temperaturen i debatten om biodrivstoff er tidvis svært høy. Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Krangelen om klimautslipp og bilavgifter holdt på å velte Erna Solbergs regjering før jul. Her gir vi deg svar på noen av spørsmålene i bråket om biodrivstoff.

1) Hva er biodrivstoff?

Biodrivstoff er framstilt av biologisk materiale. Bioetanol lages stort sett av sukkerrør og av rester fra celluloseindustrien. I dag lages biodiesel i hovedsak fra matplanter som soya, raps og palmer. Avansert, klimavennlig biodiesel lages av avfall og rester fra treindustrien.

LES OGSÅ: Biodieselen har de lagt på hylla.

Biogass er også biodrivstoff. Men i denne krangelen blir den holdt utenfor, fordi den ikke er omfattet av omsetningskravet for biodrivstoff.

2) Hvorfor krangler man om biodrivstoff?

De aller fleste synes å være enige om at biomasse i ulike former er en del av en fremtidig løsning for å få ned verdens klimautslipp. Men der stopper enigheten.

Les hele notatet fra skogeierne her:  Klimatiltak knyttet til skog

Det er uenighet om økt bruk og produksjon av biodrivstoff egentlig er klimavennlig på kort eller lengre sikt. Det er uenighet om vedtaket i Norge på 20 prosent innblanding i 2020 er praktisk mulig å gjennomføre. Og det er omdiskutert om det er teknologisk mulig eller økonomisk forsvarlig å lage industriløsninger i Norge på skogrester.

3) Ok. Det viktigste først; er biodrivstoff bra for klimaet?

Avisene ba tidligere i år Statistisk sentralbyrå beregne klimavirkningene av det norske biodrivstoff-forliket. Arbeidet ble så omfattende at det endte opp i eget SSB-notat som ble offentliggjort 8. mars.

Se hvor effektiv de fjerner skogen.

Det er mange måter å regne på. Hvis vi ser bare på det matbaserte biodrivstoffet, vil de globale utslippene av klimagassen CO2 øke med inntil 700.000 tonn.

Miljødirektoratet mener at økningen i omsetningskravet vil redusere de globale utslippene med 200.000 tonn CO₂, men det inkluderer ikke utslipp fra biodrivstoffet som allerede omsettes. De hadde bare i oppdrag å regne på konsekvensene av å øke innblandingen fra dagens nivå på syv prosent til 20 prosent i 2020.

SSB har regnet på de totale konsekvensene av å øke bruken av biodrivstoff, slik regjeringen har vedtatt, og har sett på utslippene fra matbasert biodrivstoff isolert.

4) På TV sa de at norsk skog kan være løsningen på dette. Er det riktig?

Nei, ikke med det første. I dag produseres det bioetanol som et biprodukt av for eksempel cellulose- eller ligninproduksjon. Det finnes flere teknologier for å produsere biodrivstoff fra skogsrester som greiner tretopper, men det er ingen i verden som har fått til dette i storskala.

Treindustrien og miljøstiftelsen Zero har sagt at det vil komme produksjon av biodrivstoff i Norge fra greiner og topper i 2020. Det har også Klima- og miljødepartementet skrevet i statsbudsjettet. Men det stemmer ikke. De samarbeidende avisene har sjekket med alle som har sagt at de har planer om dette, og det er ingen nye fabrikker som kommer til å starte produksjon av biodrivstoff innen eller i 2020.

5) Tåler bilen min biodrivstoff?

Økt innblanding av etanol i bensin og av første generasjon biodiesel i diesel kan medføre havari og eller kostbare reparasjoner for en lang rekke biler og bilmodeller. Spesielt kan eldre biler få problemer.

Stort sett alle biler nyere enn 2010 kan benytte bensin med inntil ti prosent etanol. Men bilprodusentene godtar ikke mer enn syv prosents innblanding av den mest brukte og tilgjengelige biodieselen.

Den avanserte biodieselen HVO, derimot, omfavnes av lastebilbransjen. Men for personbilene er ikke HVO testet, og dermed ikke godkjent. Produksjonen av HVO er i dag svært liten.

6) Er politikerne enige om bruken av biodrivstoff?

Bare regjeringspartiene, KrF og V stemte for forslaget om å øke omsetningskravet til 20 prosent allerede i 2020. Men alle partier er enige om at bruken av bærekraftig biodrivstoff må økes en gang i fremtiden.

Så langt har det vært lite snakk om penger. Forskerne og industrien sier at vil koste svært mange penger å realisere norsk produksjon på skogsråstoff. De fleste av prosjektene krever at staten bidrar med så mye som 1/3 av investeringskostnadene, pluss penger til forskning og utvikling.

I etterkant har politikere i sentrale posisjoner erkjent at vedtaket kom spontant, ble ble avklart på noen få dager - og heller ikke er konsekvensutredet.

7) Betyr kritisk journalistikk om biodrivstoff at avisene er mot bruk av biodrivstoff?

Det verserer mange påstander i en opphetet debatt. Utgangspunktet for avisene har vært å ettergå et bindende stortingsvedtak. Det pågår en intens debatt i Europa og verden forøvrig om hvordan man skal sikre at biodrivstoff gir en klimaeffekt. Den debatten er viktig å ta, også i Norge.

 

Fakta: Vedtaket om biodrivstoff

3. desember ble enigheten mellom regjeringspartiene og støttepartriene Venstre og KrF om om statsbudsjettet for 2017 presentert for offentligheten. Sentralt i klimasatsingen står et omsetningskrav for biodrivstoff.

Stortinget har vedtatt nå at 20 prosent av alt drivstoff som brukes til veigående transport skal være biodrivstoff i 2020. I dag er kravet 7 prosent. Det skal være en gradvis økning.

Maksimalt 12 prosent skal være biodrivstoff produsert av vegetabilske oljer fra som raps, palmer og soya.

Avansert biodrivstoff produsert av avfall og rester fra treindustrien teller dobbelt i klimaregnskapet. Det skal derfor være minimum fire prosent avansert drivstoff. Dette teller da som åtte prosent, og summen blir 20 prosent.

Det er opp til bransjen selv å bestemme hvordan omsetningskravet på 20 prosent skal oppfylles. Det vil bety at deler av transportnæringen vil kjøre på 100 prosent biodrivstoff. For privatbiler blandes det inn biodiesel i ordinær diesel og etanol i bensin.

Landets bensinstasjoner selger rundt 4,2 milliarder liter drivstoff i året. Av dette utgjør diesel tre milliarder liter og bensin 1,2 milliarder liter.

Hvordan blir det når vi øker andelen biodrivstoff i trafikken?

Gikk du glipp av disse?