- Føflekkreft er en unødvendig kreftform med høy dødelighet, sier Ingrid Stenstadvold Ross, seksjonssjef for forebygging i Kreftforeningen.

Krefttypen er den i Norge som øker mest. Ikke bare er vi i verdenstoppen når det kommer til føflekkreft, vi er også helt på topp i Europa når det gjelder dødelighet av sykdommen. Slik trenger det ikke å være.

- Føflekkreft er en av de mest forebyggbare kreftformene. Det handler mye om hvordan vi oppholder oss i solen. Nordmenn har for vane å bli solbrente. At kreftformen øker er et resultat av at vi har vært eksponert for for mye sol for mange ganger, i kombinasjon med vår lyse hud, sier Stenstadvold Ross.

Hun mener det er viktig å fokusere på hva vi kan gjøre, og å huske på solvettreglene: Ikke bli solbrent, ta på dekkende klær, ta pauser fra sola og bruk solkrem. Og så er det viktig å følge med føflekkene sine.

- Forandring fryder ikke når det kommer til føflekker. Hvis en føflekk vokser, er ujevn i formen eller får flere farger – da skal du gå til legen. Det er bedre å sjekke en gang for mye.

Time uten henvisning

Tirsdag 2. mai åpnes det for booking av timer til Hudsjekkdagen 2017, som finner sted 23. mai. Da kan personer over 25 år med føflekker de er usikre på bestille time til hudlege uten henvisning fra fastlege.

Hudpoliklinikken ved St. Olavs Hospital stiller 120 timer til rådighet, mens Trondheim Hudlegesenter har 30 ledige timer. Booking er mulig frem til 12. mai, men i fjor ble timene fullbooket på en halvtime.

Hudsjekkdagen er en del av Euromelanoma, en aksjon som foregår i over 30 land i Europa.

- Poenget er å fokusere på hvordan vi kan forebygge føflekkreft og tidlig oppdagelse. Hva er det som er faresignalene, og når bør vi gå til legen, sier Stenstadvold Ross.

Grunnen til at flere dør av sykdommen her enn ellers i Europa, er at vi kommer oss for sent til legen. Særlig gjelder dette menn.

Dobbelt så høy dødelighet

- Menn har nesten dobbelt så høy dødelighet i forhold til kvinner, og det skyldes at de går for sent til legen. Ved å oppdage føflekken tidlig, fjerner man den og er frisk. Vi må lære oss tegnene på at en føflekk er mistenkelig, bare slik kan vi endre på statistikken, sier Stenstadvold Ross.

Hun tror menn generelt er mindre oppmerksomme på forandringer i huden.

- De glemmer nok å se etter. Menn må flinkere til å sjekke, for eksempel når de står i dusjen, og komme seg til legen hvis de oppdager noe mistenkelig.

Føflekkreft er den mest vanlige kreftformen for personer i alderen 25 til 49 år, og spesielt de mellom 60 og 70 år blir rammet. I 2015 bikket vi 2000 nye tilfeller i året, og årlig dør så mange som 330 mennesker av sykdommen, ifølge Stenstadvold Ross.

Faren øker med alder

Ettersom faren for sykdommen er økende med alder, er det bare personer over 25 år som kan bestille time på Hudsjekkdagen.

- Det er høyere forekomst av krefttypen jo eldre en blir. Det handler om hvor mange ganger hudcellene er blitt eksponert for for mye sol. Samtidig er det aldri for sent å forebygge og lære seg faresignalene, sier Stenstadvold Ross.

- Det er en av de største kreftformene, og den øker og øker. Derfor er det gledelig at hudleger og Kreftforeningen kan samarbeide om dette, og kanskje snu trenden med økende forekomst og økende dødelighet. Vi vil ikke ligge på denne verdenstoppen.

Timer til Hudsjekkdagen 2017 kan bestilles enten på Kreftforeningens nettsider, på Euromelanomas sider eller ved å ringe Kreftlinjen på telefon 800 57 338.

Nordmenn har for vane å bli solbrente. Å unngå å bli solbrent er den beste måten å forebygge føflekkreft på, sier Stenstadvold Ross. Foto: BERIT ROALD / NTB SCANPIX