Hvordan har ungdommene som overlevde terrorangrepene på Utøya 22. juli 2011 det i dag, sammenlignet med ett år etter angrepene? Ni overlevende ungdommer ble i i 2012 samlet og intervjuet av Barneombudet, og før jul i fjor ble de samlet på nytt for å fortelle om livet fem år senere. Nå foreligger rapporten fra disse samlingene, som kan kaste lys over dette.

Rapporten er utarbeidet av RVTS Øst, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og ble presentert torsdag.

Den viser at etter som årene har gått, har en del nye følelser og opplevelser kommet sterkere fram. Blant de mest markante er sinne og raseri.

I undersøkelsen fra 2012 kom det fram at enkelte den gangen følte de måtte undertrykke eget sinne, da dette sto i kontrast til "samfunnets" svar på terrorhandlingen – som var mer kjærlighet, toleranse og rosetog.

– Sett i ettertid kan det se ut som storsamfunnets respons kan ha bidratt til at mange av de unge har undertrykket eget sinne og raseri. Det å være sint er mye mer uttalt og nærværende for ungdommene i dag, oppsummerer rapporten.

Sinne mot staten, AUF og Frp

En av ungdommene forteller at han kjenner så mye sinne at han nesten skulle ønske folk oppsøkte ham for en slåsskamp. For enkelte har sinnet flyttet seg fra gjerningsmannen til staten, som de følte sviktet dem, men også til AUF og Fremskrittspartiet.

"Jeg kan ikke si dette høyt, men jeg blir rasende på Frp som jeg mener indirekte har skylden for 22. juli, men det kan jeg ikke si. De legitimerer holdningene til Anders Behring Breivik", uttaler én i rapporten. Flere uttrykker sinne mot partiet.

Flere har også følte sinne mot AUF, særlig knyttet til ungdomspartiets klare agenda fra første stund om å "ta tilbake Utøya". Flere har opplevd tanken på nye sommerleire på Utøya som svært vanskelig, men at dette har vært umulig å uttrykke høyt som AUF-medlem.

Det understrekes i rapporten at undersøkelsen ikke er representativ for alle ungdommene som var på Utøya, men basert på de ni deltakernes erfaringer og tanker.

Mer familiehjelp

Rapporten beskriver også at selv om det går bedre med ungdommene, så sliter de fremdeles med ettervirkninger. Flere sliter med søvn, hukommelse, konsentrasjon og gjennomføringsevne. For noen har det ført til at de ikke får mer studielån og dermed kommer i økonomiske problemer. Ungdommene forteller også at de vet om flere Utøya-overlevende som sliter med omfattende rusproblemer etter hendelsen.

Evalueringen av den psykososiale oppfølgingen etter 22. juli har vist at det har vært store variasjoner mellom kommunene i hvor god oppfølgingen har vært, og dette er også noe ungdommene forteller om både i rapporten fra 2012 og dagens rapport.

Ungdommenes klare tilbakemeldinger er at kommunene må være mer aktive med å tilby hjelp til mennesker som har opplevd katastrofer. De hadde også ønsket seg en koordinator som kunne ha hjulpet dem å finne fram i "virvaret" av hjelpeinstanser, rettigheter, fritaks- og støtteordninger i den første tiden etter angrepet. Ungdommene hadde også ønsket at familiene fikk bedre oppfølging sammen og ikke bare hver for seg for å kunne forstå hverandres reaksjoner og lære seg å leve sammen og tåle hverandre etter en slik katastrofe.

– Ungdommenes tanker om oppfølgingen er høyaktuelle for å bedre tilbudet til de neste som rammes av kriser og katastrofer. Deres bidrag står sentralt når innhold og tilrettelegging av oppfølgingen skal videre utvikles, sier seksjonsleder Nils Petter Reinholdt ved RVTS Øst i en kommentar til undersøkelsen.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter