Med så store variasjoner mellom tørt og fuktig og varmt og kjølig som i år, er det vanskelig å kommentere sopp- og bærhøsten for Norge under ett. Daglig leder i Norges sopp- og nyttevekstforbund, Ingrid Falconer Roe, gjør likevel et forsøk:

– Generelt har vi fått meldinger om, og sett selv, at soppen har kommet senere enn den pleier, selv om den noen steder også dukket opp i stort monn tidlig, for så å forsvinne igjen. Bærene er generelt litt senere enn vanlig, et par uker, men nå kommer blåbærene for fullt og så kommer tyttebærene etter hvert, sier hun til NTB.

Multer har hun selv funnet mye av i lavlandet, men påpeker at det var lite over 800–900 meter, trolig på grunn av for kjølig vær der i år.

Ifølge Gudrun Ulltveit i boken «Ville bær» ble tyttebæret skapt av djevelen. Sagnet sier at Gud ga den onde lov til det, men da han fant ut at djevelen hadde knyttet en forbannelse til bæret, satte Gud et lite kors på bærets krone. Dermed ble forbannelsen brutt. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Forbundet har uansett tro på en god sankesesong, men tviler på at det blir et rekordår.

Geografisk forskjell

Hvert år får de inn rapporter fra rundt om i landet om hvordan det står til. Koordinator for soppkontroll, Anne Dorthe Sunde, påpeker at det må være litt varmt og nok nedbør først, deretter litt kjølig vær, slik at soppen tror det snart er høst og forter seg å sette frukt. Vips så popper soppen opp–i teorien.

– Utrolig nok er det ikke gjort mye forskning på dette, men for mye tørke og mye kjølig vær reduserer ofte mengder og størrelser. På Vestlandet har det vært litt for kjølig i år, på Sørlandet får vi meldinger om at det er for tørt ute ved kysten, mens det er mye sopp i innlandet. Samtidig må man ikke for høyt opp, da blir det for kjølig igjen. Her på Romerike er soppen sent ute. Jeg har funnet litt kantareller og rødskrubb, men ikke store mengder, det har kanskje vært for lave temperaturer her også, sier Sunde.

Sopp holder seg gjerne på de samme plassene i lange tider, så hvis du har et fast soppsted, er tipset å sjekke der først.

Matkultur

Sankesesongen sammenfaller i Norge med jaktsesongen, og hver femte innbygger i landet står oppført i jegerregistret. Legger man til alle som nyter viltkjøtt og fugl, er det flere millioner som potensielt er ute etter å toppe måltidene med det foretrukne tilbehøret, som inkluderer tyttebær, multer, sopp og andre eksklusive råvarer vi kan hente gratis i naturen.

Mjødurt er i sesong nå, en plante som kan gi rik smak på saft og sirup. Blomsterskuddene kan tørkes og males opp og er blitt kalt «norsk vaniljesukker». Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

I tillegg til at denne interessen har økt kraftig de siste årene, begynner folk å få øynene opp for en mengde andre ville vekster vi kan sanke:

– Det satses mye fra det offentlige, og også fra vår side, på å få barn og barnefamilier ut på tur, sier Roe i Sopp- og nyttevekstforbundet.

På «Soppens dag», 3. september, går startskuddet for et samarbeid mellom forbundet og DNT, ved Barnas Turlag, et prosjekt som er støttet av Sparebankstiftelsen DNB.

Maurengs

«Tur med Turbo» er et pilotprosjekt som starter i høst på Østlandet, fortsetter til våren og skal bli til en bok om turmat. Turbo er maskoten til Barnas Turlag.

Blåbærene er litt forsinket flere steder i landet som ha hatt en småkjølig sommer. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Det blir flere arrangementer der familier og barn får bli med ut, se hva de finner og tilberede mat med det. I høst blir det nok bær og sopp, men også mjødurt, for eksempel, som er i sesong nå, sier redaktør i Sopp og nyttevekster, Lene Johansen.

På turer til strandområder skal folk få lære mer om spiselige alger. På turer til våren blir det kanskje brennesle, gjøksyre og til og med maur på menyen.

– Filosofien er å lage mat av det vi finner, ikke å gå og lete etter noen bestemte arter. På turene i høst lager vi pannekaker, pinnebrød og suppe, så ser vi hva vi finner som kan bidra der, sier Johansen.