De som handler mye og sjelden, kaster mer mat

Langtidsplanlegging og storinnkjøp en gang i uka har vært anbefalt for å redusere matsvinn. En SIFO-undersøkelse tyder på at det ikke fungerer likevel.

Saken oppdateres.

Rapporten fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Høyskolen i Oslo og Akershus er basert på dybdeintervjuer og feltarbeid hos 26 norske husholdninger om hvordan de handler mat og håndterer den.

– Storinnkjøp innskrenker fleksibiliteten i hverdagen. Det å handle inn til sju middager om gangen kan lett føre til matsvinn, fordi det alltid oppstår noe uventet, sier forskerne Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm.

Aldersgruppen 25–39 er kasteverstinger. Særlig barnefamilier, med uforutsigbart spisemønster hos barna, som spiser ulike mengder fra en dag til en annen, kaster mye mat.

Forskerne har flere råd til folk og matforhandlere.

Ved innkjøp ber de folk være bevisst på å ikke kjøpe for mange matvarer med kort holdbarhet, kjøpe varer som kan brukes på flere måter, bruk fryseren aktiv til å lagre mat som snart går ut på dato eller matrester.

Folk kaster mest frukt, grønt og brød, mens dyrere råvarer som kjøtt og fisk i større blir spist. Billigere mat kastes oftere. 42 prosent kaster mat bare fordi den har gått ut på dato. Forhandlere oppfordres til å droppe datostempling på mat der det ikke er fare for helse om man spiser den etter at den er gått ut på dato. Ideen er å la forbrukeren stole på nesa si i stedet.

En siste ting som nevnes er matgaver, som er populære, men som svært ofte ikke blir spist.

– Matgaver ofte er uvant mat, og en bruksanledning dukker dermed ikke opp. Å gi mat som gave til andre er en dårlig idé, sier Heidenstrøm.

(©NTB)

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?