Det er stortingsrepresentantene Jon Gunnes og Carl-Erik Grimstad fra Venstre som fremmer enkeltmannsforslaget tirsdag formiddag.

Det er ikke første gang Venstre fremmer et forslag om lobbyregister i nasjonalforsamlingen, men de har blitt nedstemt. Det er innføringen av et lobbyregister i Trondheim, der Venstre i Trondheim fikk støtte av styrende Ap, som aktualiserer saken. Forslagsstillerne skriver i forslaget at Trondheim dermed er først ut i Norge.

Saken om lobbyregister i Trondheim kom etter Kystad-saken, der Adresseavisen avdekket en avtale mellom Staur og Kystad/Prora. Det var daværende partner i Staur, Ap-topp Rune Olsø, som skulle arbeide for å få omregulert et friområde. For jobben skulle Staur få seks millioner kroner.

Mangler åpenhet på ett område

Forslaget vil bli oversendt presidentskapet.

- Der sitter jo Eva Kristin Hansen fra Trondheim og Abid Raja fra Venstre, så dette vil jo gå riktig bra, smiler Jon Gunnes.

- Har du noe som helst håp om at det blir flertall?

- Vi har tapt denne saken tidligere. Men stemningen går i vår retning. Nå er SV med og stadig flere ymter frampå. Om vi ikke får flertall i denne omgangen, vil det komme i neste omgang. Trondheim går foran og om fem til ti år vil alle norske kommuner ha et slikt register, i tillegg til Stortinget. Det vil teknologi og press om åpenhet sørge for, spår sørtrønderrepresentanten.

Han håper forslaget kommer til votering innen fire ukers tid.

Gunnes og Grimstad peker på at til tross for lover og regler for offentlighet i forvaltningen, som generelt er veldig omfattende og god, så mangler det på ett område: Lobbyisme.

Hensikten med forslaget skal være et sterkere oppsyn med forholdet mellom politikere og lobbyister. De mener det er viktig at personer har mulighet til å veksle mellom stillinger som politiker og stillinger i privat sektor, men at det kan oppstå uklare grenser og et behov for mer åpenhet.

- Dette er for å opprettholde allmennhetens tillit til den statlige forvaltningen og til landets valgte politikere. I mange tilfeller er ikke karanteneregler og alminnelige forvaltningsrettslige regler om habilitet og taushetsplikt tilstrekkelig, skriver de i forslaget.

Forslagsstillerne mener et lobbyregister er en bedre løsning enn at kontroll- og konstitusjonskomiteen får tilgang til statsråders tidligere klient- og kundelister. De viser også til at flere rådgivningsselskaper går inn for lobbyregister.

- Større åpenhet rundt denne virksomheten vil, etter forslagsstillernes syn, bidra til at borgerne får bedre innsyn i viktige deler av den politiske beslutningsprosessen og derigjennom økt tillit til at politiske beslutninger tas på rett grunnlag, skriver de.

Økende press

Forslagsstillerne understreker at møter mellom politikere og lobbyister er helt legitimt og at lobbyisme åpenbart har positive sider. I forslaget heter det: «Gjennom å bidra med sin kunnskap og sine innfallsvinkler til aktuelle politiske saker, kan lobbyister være en viktig demokratisk kilde til supplerende informasjon ut over det som opplyses i saksdokumenter.

Et godt samspill mellom beslutningstakerne og dem beslutningene angår, er viktig i et levende demokrati». Men det er ikke bare positivt, understreker de: «På den annen side er det politiske systemet under stadig økende press av sterke profesjonsinteresser, ulike former for organiserte særinteresser og maktkonsentrasjon i næringslivet. Utstrakt lobbyisme vil gi størst påvirkningskraft til økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser på bekostning av andre viktige interesser. Dette er uheldig sett fra et demokratisk synspunkt.»

Andre land

Forslagsstillerne viser til at flere andre land har systemer for registrering av lobbyister og nevner Europaparlamentet, USA og Canada.

Et offentlig tilgjengelig lobbyregister bør inneholde informasjon om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder og hvem lobbyisten representerer. Forslagsstillerne mener dette er informasjon som bør være tilgjengelig for borgerne både når det gjelder stortingsrepresentanter og den politiske ledelse i departementene og på Statsministerens kontor.

Skillet mellom personer som opptrer som lobbyister og dem som oppsøker stortingsrepresentanter som borgere uten å ha som mål å påvirke en spesiell sak, er ikke entydig. Det må være en klar forutsetning for nye lovregler at det ikke legges hindringer i veien for slik kontakt direkte mellom borger og folkevalgt. Både Europaparlamentet og Kongressen i USA har funnet fram til regler som ivaretar begge hensyn, og dette burde være fullt mulig å løse i Norge også, heter det.